| |
Hva er kultur?
Hva vi skal forstå med ordet kultur, er det mange meninger om. Bare innen faget sosialantropologi var det for 30 år siden over 150 forskjellige definisjoner av dette begrepet. Men det mange kan være enige om, er at kultur er:
-lært, og ikke medfødt
-består av verdier, vaner og kunnskaper
-overføres fra generasjon til generasjon.
Kulturen er altså menneskeskapt. Naturen gir det enkelte mennesket fysiske forutsetninger, men mennesket skaper forskjellige måter å forholde seg til naturen på. Folk innen en kultur skaper ganske felles oppfatninger om hva som er riktig og galt, hvordan de pleier å gjøre ting og synes det er best å gjøre dem, og hva de vet og synes det er viktig å vite. Dette vil de igjen prøve å lære barna sine gjennom belønning og straff (se også sosialisering.)
Selv om kulturen overføres ved at barn og unge lærer den av de
eldre, vil den hele tiden være i forandring. Unge nordmenns verdier, vaner
og kunnskaper er i dag på mange punkter forskjellige fra unges verdier,
vaner og kunnskaper for 50 år siden. Kulturforandring
har blant annet å gjøre med at forandringer i samfunnets måter
å produsere goder på, krever ny kunnskap og nye vaner, og dermed
ofte nye verdier. Dessuten er enhver kultur mottakelig for impulser utenfra.
Verdiene, vanene og kunnskapene vi vokser opp med, sitter svært dypt i oss. Vi vil ikke bare glemme dem om vi skulle flytte til et annet land med helt andre tradisjoner. Ved siden av vår identitet som enkeltindivider, har vi slik også en kulturell identitet .
Det er viktig å skille mellom kultur og samfunn. Innen et og samme samfunn kan det være rom for flere forskjellige kulturer. USA kan være et godt eksempel på dét.
Det finnes også mange meninger om hva et samfunn er. Man kan beskrive det som en gruppe av mennesker som lever sammen innen et begrenset, geografisk område over lang tid og har felles tradisjoner, eller som et bestemt system av roller og sosiale forhold mellom folk, eller man kan legge vekt på hvordan materielle goder produseres og fordeles.
Uansett må et samfunn organisere seg for at medlemmene skal overleve og
leve så godt som mulig. Fem grunnleggende oppgaver i et samfunn er:
Delkulturer og motkulturer
Ser vi på Norge og prøver å finne ut hva som er typisk norsk, vil vi nok finne noen fellestrekk i nordmenns verdier, vaner og kunnskaper. Men vi vil også finne mange forskjeller. Forskjellene kan ha ulike årsaker:
-geografi
-alder
-økonomi og sosial status
Det kan være store forskjeller mellom hvordan folk tenker og lever f.eks. i Oslo og på kysten av Finnmark. De unge i mange samfunn skiller seg ofte klart fra eldre generasjoner når det gjelder verdisyn og levemåte, og også blant ungdom kan vi finne svært ulike ungdomskulturer. Hvilken økonomisk bakgrunn og sosial status folk har, vil ofte prege deres verdier, vaner og kunnskaper.
Når en gruppe i samfunnet utvikler felles verdier, kunnskap og atferd som skiller dem fra andre samfunnsgrupper, kan vi kalle dette en delkultur.
Noen delkulturer er utviklet som en protest mot den dominerende kulturen i et
samfunn. Hippiekulturen i 60-årene er et eksempel på at nye verdier
og ny livsstil også var ideologisk motivert. En slik protestkultur kan
vi kalle en motkultur.
Etniske grupper
I Norge har vi også grupper som oppfatter seg som så forskjellige fra majoriteten, og som majoriteten oppfatter som så forskjellig fra seg, at vi ikke lenger kaller dem del- eller motkulturer, men etniske grupper eller etniske minoriteter. Samene er en slik etnisk minoritet. I løpet av de siste tiårene har dessuten ca. 200 000 mennesker med innvandrerbakgrunn bosatt seg i Norge. Mange av disse betrakter seg - og blir av nordmenn betraktet som - medlemmer av ulike, etniske grupper.
For at vi skal kunne snakke om en etnisk gruppe, og ikke bare en del- eller
motkultur, må gruppen:
-selv mene at den har en felles kultur og felles opprinnelse som skiller den fra andre grupper
-eksistere som fellesskap gjennom flere generasjoner
-selv holde på og arbeide for sin egenart og kultur
-skille seg fra andre grupper på viktige områder, f.eks. i språk,
religion, matvaner eller tradisjoner
I den grad mennesker føler at de er medlemmer av en etnisk gruppe, kan vi si de har en etnisk identitet.
Forholdet mellom grupper som selv mener de er etnisk forskjellige fra hverandre, beskriver vi i dag med ordet etnisitet.
Med innvandringen har Norge gått over fra å være et ganske
homogent samfunn, til et mer
flerkulturelt samfunn. Men
den norske majoriteten har alltid måttet forholde seg til en etnisk minoritet
innen sine egne grenser, nemlig samene.
Fram til 1960-årene prøvde det norske samfunnet å assimilere
samene. Å bli assimilert vil si at:
-en etnisk minoritet helt gir opp sin kultur og etniske identitet og blir som majoriteten.
Senere ble målet å integrere samene. Å bli integrert vil si at:
-en etnisk minoritet tar del i majoritetens samfunn på lik linje med majoriteten,
men samtidig tar vare på sin egen kulturelle identitet så godt de
kan.
En tredje strategi kan være segregasjon.
Da forsøkes ulike etniske grupper holdt så atskilt som mulig.
Verdensbilde og religion
Et samlende element i folks verdier, vaner og kunnskaper er hvordan vi tror
ting henger sammen her i verden. Alle kulturer har forklaringer på hvordan
verden og mennesket ble til. Forklaringene kan være religiøse,
eller de kan være vitenskapelige.
En religion har alltid:
-et verdensbilde
En religion vil alltid fortelle folk hva det er riktig og galt å gjøre ("Du skal ikke slå i hjel", er et eksempel), og hvorfor. Den vil fortelle hvordan verden har oppstått, hvilken plass du som menneske har i verden, og hva som vil skje når vi dør. Den vil tilby ritualer hvor fellesskapet kan tilbe høyere makter sammen, som f.eks. ritualer knyttet til dødsfall.
Selv om alle religioner har dette til felles, er det også store forskjeller mellom dem. Noen er misjonerende, andre ikke. Noen er monoteistiske, andre tilber flere guder. Noen tror på reinkarnasjon, andre er forfedrekulter, osv.
En religion har alltid et ideologisk forhold til samfunnet den eksisterer i.
Religionen kan mene samfunnet er riktig eller galt innrettet. Noen ganger bidrar
religionen til å opprettholde samfunnet som det er, andre ganger til å
forandre samfunnet.
Religion i Norge
I det kristne Norge og Nord-Europa bidro reformasjonen til å forandre samfunnet. Paven mistet makt, kongemakten ble styrket, og kirken ble en statskirke.
Men i det moderne Norge har kirken mistet veldig mye av den betydningen den hadde for folk f.eks. i middelalderen. Moderne samfunn blir regnet som mer eller mindre sekulariserte. En dominerende religion spiller ikke lenger noen sentral rolle i samfunnet og for mange enkeltmennesker.
Religionen har også blitt mer privatisert.
Folk kan ha sin private, religiøse tro uten å oppsøke kirken.
Interessen for andre religioner og andre
livssyn enn kristendommen øker, og vi kan snakke om en økende,
religiøs pluralisme. Og
for mange har vitenskapelige verdensbilder og humanisme
tatt over for en religiøs forklaring på livet.
Kulturkontakt og kulturkonflikter
Vi møter i vårt eget og andre land ofte mennesker som vi oppfatter
har en annen kultur enn oss selv (altså at de har andre verdier, andre
vaner og andre kunnskaper enn oss). Det er vanskelig å ikke bedømme
andre ut ifra vår egen kultur, og ofte møter vi andre med
Vi lager oss oppfatninger av andre før vi har nok kunnskap om dem til å vite hva de holder på med, og/eller vi tror på alt for enkle og feilaktige beskrivelser av hva andre grupper står for.
Vi kan også bevisst ha en innstilling til hvordan vi møter andre
kulturer. To motsatte innstillinger er:
I det første tilfellet er vi overbevist om at vår egen kultur er bedre enn alle andres, og vurderer andre kulturer bare ut i fra hvor mye de ligner vår egen, slik at en kultur som ligner vår kultur lite, er dårlig, og en som ligner mye, er bedre. I det andre tilfellet forsøker vi å forstå andre kulturer ut i fra deres egne forutsetninger, ikke bare fra hvor mye de ligner på vår, og forsøker å bygge på toleranse.
Utslag av etnosentrisme kan være:
Rasisme er en oppfatning av at noen folkegrupper er mindre verdt enn andre på grunn av rase.
Selv om man ikke er opptatt av rasebegrepet, kan man synes at andre kulturer er dårligere enn ens egen, eller ikke passer sammen med ens egen. Kulturdiskriminering er i dag én viktig årsak til kulturkonflikter.
