Ordforklaringer, Individ og samfunn bondesamfunn "Bonde" kommer fra norrønt "buandi" og betyr egentlig "fastboende". I et bondesamfunn lever mesteparten av befolkningen på landsbygda. De livnærer seg først og fremst ved jordbruk, fiske, skogbruk og fangst (primærnæringer). Staten og det offentlige tilbyr få tjenster. Omsorg for syke, gamle og barn, materiell overlevelse, utdanning og opplæring er stort sett familiens ansvar. I bondesamfunn er familien altså nødt til å fylle langt flere funksjoner enn i et industrisamfunn. Familiene trenger mye arbeidskraft for å fylle alle funksjonene, og fungerer som et arbeidsfellesskap. I bondesamfunn er det derfor vanlig at storfamilier bor og jobber sammen, og at også barna er med i arbeidet. I løpet av de siste 200 årene har Norge utviklet seg fra et bondesamfunn til et industrisamfunn. I år 1800 bodde bare 10% av befolkningen i byer og tettsteder, og de aller fleste nordmenn drev med jordbruk, fiske, skogbruk og fangst (primærnæringer). I år 1900 arbeidet fremdeles 45% av befolkningen i primærnæringene. I dag er tallet under 5%. industrisamfunn "Industri" kommer fra latin "industria", som betyr "virksomhet". I et industrisamfunn driver få av innbyggerne i primærnæringer som jordbruk, fiske, skogbruk og fangst. De fleste arbeider innen bygge- og industrivirksomhet (sekundærnæringer) og servicenæringer som handel, transport, hotell- og restaurant, bank og helsevesen (tertiærnæringer). Mange av innbyggerne bor i byer og tettsteder. Staten og det offentlige fyller mange funksjoner som familien har ansvar for i bondesamfunn. Det offentlige tar seg f.eks. ofte av omsorg for barn, syke og eldre, utdanning, og gir sosiale stønader til de som ikke klarer seg selv. Familien har langt færre funksjoner i et industrisamfunn enn i et bondesamfunn. Ofte jobber også begge foreldrene, og er ikke økonomisk avhengige av hverandre. Kjernefamilien er den vanligste familieformen. Følelser av kjærlighet, omsorg og avhengighet binder familien sammen. Vi kan derfor si at familien i moderne industrisamfunn først og fremst er et følelsesfellesskap. ekteskap Et ekteskap er et samliv mellom en mann og en kvinne som er bygd på en rettslig kontrakt. Ekteskap blir inngått ved en kirkelig eller borgerlig vielse. Ekteskapsloven regulerer de rettighetene og pliktene ektefellene har. Ifølge ekteskapsloven har begge ektefellene like stort ansvar for å forsørge hverandre og eventuelle barn (felles underholdsplikt). Arbeid i og utenfor hjemmet blir sett på som like mye verdt for å sørge for familiens beste. De verdiene ektefellene skaper sammen mens de er gift, er felleseie. Ved en skilsmisse vil disse verdiene bli delt likt mellom ektefellene. Har et ektepar kjøpt et hus sammen, har han og hun hver krav på halvparten av husets verdi ved skilsmisse. Personlige eiendeler fra før ekteskapet kan ved en skilsmisse holdes utenfor delingen av felleseiet. Dette kalles skeivdeling. Hadde hun for eksempel en hytte før ekteskapet ble inngått, kan hun kreve at hytta ikke blir delt med ham ved oppløsning av ekteskapet. Hvis en av ektefellene arver i løpet av ekteskapet, skal arven heller ikke regnes som en del av felleseiet. Men hvis ekteskapet har vart lenge (over 10 år) før skilsmisse, kan det i praksis være vanskelig å få til en skeivdeling av verdiene. Har begge for eksempel brukt hennes hytte gjennom mange år, kan den bli regnet som en del av felleseiet. Vil ektefellene være sikre på hva de vil sitte igjen med etter en eventuell skilsmisse, kan de skrive en ektepakt. I en ektepakt avtaler hun og han skriftlig hva hver av dem eier alene, eller hva som er hans og hennes særeie. Vil hun være sikker på å beholde hytta si etter en skilsmisse, kan hun forsøke å få mannen sin til å skrive under på at hytta er hennes særeie. Når det gjelder gjeld, er hovedregelen at hver av ektefellene bare er ansvarlig for sin egen gjeld. Men brukes gjenstanden som det er tatt opp lån til, av begge ektefellene, står begge like ansvarlig overfor den som har gitt lånet. La oss si at hun alene tok opp lån for å kjøpe hytta hun tok med inn i ekteskapet. Hvis han ikke har brukt hytta i løpet av ekteskapet, er han ikke ansvarlig for hennes lån ved en skilsmisse eller et dødsfall. Har begge brukt hytta, er han medansvarlig for hennes gjeld. Se også samboerskap og partnerskap. etikk, moral Etikk kommer fra gresk "ethikos", som betyr sedelig (moralsk). "Moral" kommer fra latin "moralis" og "moris", som betyr "sed, skikk (tradisjon)" Etikk er morallære, eller et system av tanker om hva som er riktig og galt. Etikk varierer fra tid til tid, samfunn til samfunn, og også fra person til person. I Norge synes de fleste for eksempel at det er galt å ha flere enn én kone. I andre samfunn blir ikke flerkoneri sett på som galt. Noen synes det er greit å spytte på gaten, andre synes det er galt. Men noen etiske retningslinjer er universelle. De aller fleste synes for eksempel det er galt å drepe andre mennesker. Etikk skiller seg fra moral ved at etikk er tankene om hva som er galt og riktig, mens moral er hvordan man oppfører seg i praksis. En persons etikk (tanker) og moral (handlinger) behøver ikke alltid stemme overens. Man kan for eksempel mene det er galt å lyve, men likevel gjøre det i visse situasjoner. fellesfamilie I en fellesfamilie lever kjernefamiliene til voksne søsken sammen. La oss si at Kari er gift og har to barn. Broren hennes, Alf, er også gift, og har ett barn. Kari, Alf, ektefellene og barna deres bor sammen i en stor enebolig og har felles husholdning og ansvar for huset. De utgjør da en fellesfamilie. Slike familier er sjeldne i dagens Norge. Fellesfamilien er én variant av storfamilie. kjernefamilie En kjernefamilie består av mor, far og ett eller flere barn. Kjernefamilien er en svært vanlig familieform i Norge og andre moderne samfunn, hvor familiemedlemmer i liten grad er økonomisk avhengige av hverandre. I dagens Norge går mange ekteskap og andre samliv i oppløsning, så enslige foreldre med barn begynner også å bli en stor familiegruppe. stammefamilie En stammefamilie består av foreldrefamilien og en av de voksne barnas familie. La oss si at Jon, det ene barnet til Kari og ektefellen, selv gifter seg og får barn. Jon og hans kone og barn velger å bli boende hos Kari og mannen og ha felles husholdning med dem. De utgjør da en stammefamilie. Stammefamilier er ikke vanlige i dagens Norge. Stammefamilien er én variant av storfamilie. storfamilie En storfamilie består av foreldrefamilien, familien til ett eller flere av barna, eventuelle voksne uten egen kjernefamilie, og eventuelle barnebarn. En storfamilie kan altså være veldig stor og romme mange generasjoner, eller den kan være mer begrenset. Begrensete varianter av storfamilien er stammefamilie og fellesfamilie. Storfamilier var vanlige på landsbygda da Norge var et bondesamfunn, og familien fungerte mye som et arbeidsfellesskap. partnerskap Et partnerskap er et registrert samliv mellom to personer av samme kjønn. Partnerskapsloven ble vedtatt av Stortinget i 1993, og gav homofile rett til å leve sammen i et lovregulert forhold. Partnerskapsloven har de samme reglene for underholdsplikt, felleseie og arverett som ekteskapsloven. Den viktigste forskjellen mellom et partnerskap og et ekteskap, er at partnere i et partnerskap ikke har rett til å adoptere barn. Se også ekteskap og samboerskap. samboerskap Et samboerskap er et samliv mellom to voksne personer som ikke har skrevet noen rettslig kontrakt som regulerer forholdet. To samboere betraktes i utgangspunktet som to uavhengige personer. Da har ingen plikt til å forsørge hverandre. De eier ikke noe sammen, og partene har bare ansvar for sin egen gjeld. Hvis en av samboerne dør, har den andre heller ikke krav på noen arv. Samboere kan altså flytte fra hverandre uten noe rettslig oppgjør om eiendeler. Men i praksis kan det ofte være vanskelig å avgjøre hvem som eier hva, og hvordan eiendelene skal fordeles på de to partene. For å unngå uenigheter, anbefales samboende par å sette opp en samlivskontrakt. Der kan de avtale hvem som skal eie det de kjøper mens de bor sammen, og bestemme hvordan eiendelene skal fordeles hvis de går fra hverandre. Har samboerne felles barn, har begge plikt til å forsørge barnet eller barna, også etter et eventuelt samlivsbrudd. Hvis den ene parten i et samboerskap dør, kan det være svært vanskelig for den gjenlevende å oppleve at han eller hun ikke har rett til å arve noenting etter den avdøde. For å unngå en slik situasjon, kan samboerne sette opp et gjensidig testament. Et testament er et dokument hvor man forklarer hvem man ønsker skal arve en. For at et gjensidig testament skal være rettslig gyldig, må det undertegnes samtidig av begge samboerne, og av to vitner (som ikke kan være i noen av samboernes familie) som erklærer at samboerne var fullt bevisste og ikke under press da de undertegnet. Advokat er ikke nødvendig. forbilde, rollemodell Et forbilde eller en rollemodell er en person vi ser opp til og forsøker å etterligne eller leve som. For et barn er ofte en eller begge foreldrene forbilder. Barn lærer å tilpasse seg samfunnet og familien ved å etterlikne mor eller far. Eldre søsken og venner er også ofte forbilder for barn. Forbilder spiller en viktig rolle i primærsosialiseringen. Senere i livet kan forbilder, ved siden av familie og venner, være for eksempel filmstjerner, popstjerner eller andre mediepersonligheter som vi aldri har møtt. (Tenk på hvor mange som ennå har Elvis Presley som forbilde.) Under studier eller på en arbeidsplass kan studie- eller arbeidskolleger bli rollemodeller, og gjennom dem kan man lære å fungere i studiene eller på arbeidsplassen. Forbilder spiller altså også en rolle i sekundærsosialiseringen, og for de fleste hele livet. forventning En forventning er en antakelse eller et bilde av hvordan en gitt situasjon kommer til å utvikle seg. Forventninger kan være bevisste eller ubevisste. Er de bevisste, er vi samtidig ofte klar over at de ikke nødvendigvis vil gå i oppfyllelse. Jeg kan for eksempel ha en bevisst forventning om at bryllupsfesten min blir hyggelig. Samtidig vet jeg at noe annet kan skje, og jeg vil forberede meg mentalt på det. Ubevisste forventninger kan være vanskeligere å ha med å gjøre, nettopp fordi vi ikke er fullt klar over at de er der. Jeg kan for eksempel gå inn i et samlivsforhold med den ubevisste forventningen at samlivet alltid vil være romantisk. Hvis det viser seg å ikke bli slik, kan jeg oppleve en skuffelse jeg ikke helt vet hvor kommer fra. I mange situasjoner vil jeg ha forventninger bygget på hva jeg synes er rett og galt å gjøre. I et ekteskap kan jeg forvente at ektefellen ikke vil være utro, fordi jeg synes det er galt å være utro. Hvis ektefellen likevel er utro, vil jeg reagere med å bli forbannet eller lei meg. Forventninger bygget på hva man synes er galt og riktig, kalles normer. funksjon (familie-), følelses- og arbeidsfellesskap Når vi snakker om familiens funksjoner, snakker vi om de oppgavene familien har i, og den virkningen familien har på, samfunnet rundt seg. Vi kan oppsummere alle oppgavene en familie kan ha, slik: -oppdragelse og sosialisering -produksjon (av f.eks. mat, penger) -forbruk (av f.eks. mat, penger) -rekreasjon (fritidsaktiviteter, reiser osv.) -seksualliv og følelsesmessig tilfredsstillelse -rekruttering (å lage barn) -omsorg (for barn, syke og eldre) I bondesamfunn kan familien ha hovedansvaret for alle disse oppgavene, og familiemedlemmene være gjensidig avhengig av hverandre for å få dem gjort. Familien fungerer dermed mye som et arbeidsfellesskap. I moderne industrisamfunn produserer medlemmene sjelden noe sammen, jobber hver for seg og er ikke økonomisk avhengige av hverandre. En god del av oppdragelsen og sosialiseringen av barn foregår utenfor hjemmet. Omsorgen for syke og gamle er det ofte det offentlige som tar seg av. Mange mener at det som binder familier i slike samfunn sammen, først og fremst er følelser. Litt forenklet kan man si at familien i moderne samfunn fungerer som et følelsesfellesskap. funksjonstapping Funksjonstapping betyr at noe får færre funksjoner ( eller færre oppgaver å fylle) enn det hadde før. Ved overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn regner vi med at familien fikk færre oppgaver å fylle enn før, og snakker om en funksjonstapping av familien. Det samme kan vi for eksempel si om det norske kongedømmet. Kongen og kongefamilien har langt færre oppgaver i dag enn de hadde for hundre år siden. Kongedømmet har blitt funksjonstappet. holdning En "holdning" er i teksten brukt om en måte å forholde seg til, eller oppføre seg i, en situasjon. Hvis vi sier "Kari hadde en fiendtlig holdning overfor meg da vi møttes på bussen", betyr det at Kari kanskje har sagt lite, sett bort, eller kommet med sure bemerkninger i den situasjonen. Av oppførselen hennes slutter vi at hun har hatt negative tanker om oss. Hvilken holdning vi har til en gitt situasjon, er avhengig av hvilke forventninger vi har til situasjonen. Kanskje Kari ventet at vi ville begynne å prate masse på bussen om hun virket åpen for det. Hun forventet at vi ville ha en offensiv holdning til situasjonen. Kanskje hun var sliten etter jobben og ikke orket å prate masse, og derfor prøvde å si så lite som mulig, uten at hun hadde noe personlig mot oss. Vi, derimot, kunne ikke vite at hun var sliten, kunne godt tenke oss i hvert fall en liten prat, ble skuffet og tolket henne slik at hun hadde en negativ holdning til oss. internalisert "Intern" kommer fra latin og betyr "indre". At noe blir internalisert, betyr at noe kommer utenfra og blir en del av det indre. At en norm blir internalisert, betyr at en oppfatning om hva som er galt eller riktig, blir en del av oss selv. Som barn kan vi for eksempel høre at det er galt å stjele. Foreldre sier det, søsken og venner sier det, religionen og samfunnet sier det. Til å begynne med vil vi oppleve denne normen som noe vi vet andre sier de har, men som ikke er en del av oss selv. Hvis vi forsøker å stjele, og blir tatt, kan vi oppleve sterke negative holdninger og sanksjoner fra omverdenen, vi kan bli isolert og straffet. Til slutt vil vi (de fleste av oss) bli redde for å stjele, og straffe oss selv med dårlig samvittighet hvis vi likevel gjør det. Da har denne normen blitt en del av oss, den har blitt internalisert. moderne samfunn "Moderne" kommer fra latin; "ny(ere)". Moderne er her noe som tilhører det nyeste på sitt område. Når vi i dag snakker om moderne samfunn, tenker vi gjerne på samfunn som har en sterk utvikling på grunn av ny industri og teknologi. En slik definisjon kan diskuteres, og blir diskutert i akademiske miljøer. "Moderne" er et relativt begrep. Det som var veldig moderne for hundre år siden, kan virke veldig gammeldags i dag. Særlig gjelder dette teknologi. Å legge teknologisk utvikling til grunn for å kalle noe "moderne" eller ikke, kan også diskuteres. Man kan hevde at et samfunn på tross av høy, teknologisk utvikling, er primitivt og uutviklet når det gjelder relasjoner mellom mennesker, og på den måten mindre moderne enn mange samfunn uten høyteknologisk utvikling. Men moderne samfunn blir i dag av mange brukt om samfunn som vi først og fremst finner Europa og i USA. De utpreger seg bl.a. ved stor, materiell velstand og en sterk vekst i servicenæringer og informasjonsnæringer. Mange mener at disse samfunnene beveger seg over fra å være industrisamfunn til å bli post-industrielle kunnskaps- eller informasjonssamfunn, hvor produksjon og bearbeidelse av infomasjon og kunnskap blir den viktigste næringen. norm "Norm" kommer fra latin "norma", som betyr "rettesnor, vinkelmål". Normer er regler for, eller forventninger om, hva som er rett og galt å gjøre i en bestemt situasjon. Vi skiller mellom formelle og uformelle normer. Formelle normer er regler for atferd som er skrevet ned, for eksempel i lover og reglementer. Et skolereglement utrykker formelle normer. Det gjør også lover og forskrifter, som det at det ikke er lov til å røyke på bybusser i Norge. Hvis Kari tenner en røyk når hun og Mustafa møtes på bussen fordi hun blir nervøs av situasjonen, risikerer hun straff fra det offentlige fordi hun bryter en av det offentliges, formelle normer. En uformell norm er en rettesnor for atferd som ikke er skrevet ned, men som det likevel er bred enighet om (i hvert fall slik man selv ser det). Men folk har ofte ulike normer for hva som er rett og galt i en bestemt situasjon. Når Kari møter Mustafa på bussen, kan hun være av den oppfatningen at det er upassende å innlede en samtale med noen der, selv om hun smiler og nikker. Smil og nikk er for henne ikke noen invitasjon til en samtale. Mustafa kan på sin side ha den oppfatningen at når noen smiler og nikker til ham, er han forpliktet til å innlede en samtale. Ellers vil han være uhøflig. produksjonsenhet En produksjonsenhet er ett eller flere mennesker som (sammen) produserer varer eller tjenester. Driver man et enmannsfirma, er man selv en produksjonsenhet. Utgjør firmaet en leder og fire ansatte, utgjør disse fem en produksjonsenhet. I bondesamfunn fungerer ofte storfamilien som en produksjonsenhet. Familiemedlemmene fordeler arbeidsoppgaver seg imellom for å kunne produsere varer som for eksempel mat og penger, og tjenester som omsorg for eldre, barn og syke. påvirkning, direkte og indirekte Blir du påvirket av noen, betyr det at de får deg til å endre holdninger eller atferd. Sosialisering skjer både gjennom direkte og indirekte påvirkning. Hvis foreldrene sier til et barn :"Du må ikke stjele", og eventuelt straffer barnet hvis det stjeler, kaller vi dette direkte påvirkning. Barnet får klart fortalt hva slags atferd foreldrene venter av det. Ofte gjør vi oss selv opp en mening om hva andre venter av oss uten at de sier det, og oppfører oss slik vi tror de venter, for å bli akseptert. Ser barnet at far røyker, kan det prøve å tenne en sigarett selv for å være som far (barnet prøver neppe dette mer enn én gang). Barnet kan prøve å bruke de samme, fine ordene som de eldre søsknene bruker, eller banne som vennene gjør. Barnet kan prøve å kle seg likt som venner det ser opp til. Dette kalles indirekte påvirkning. En stor del av sosialiseringen foregår ved at barn forsøker å etterligne forbilder. rammevilkår En ramme er det som omslutter en situasjon. Et vilkår er en betingelse. Rammevilkår er hvilke muligheter og begrensninger som ligger i omgivelsene. Rammevilkår forandrer seg, som alt annet. I Norge er økonomien for eksempel mye basert på oljeproduksjon. Hvis oljen blir borte, eller verden finner andre energikilder, forandrer rammevilkårene for det norske samfunnet seg. Samfunnet må omstille seg for å tilpasse seg de nye rammevilkårene. Rammevilkårene for familien som enhet forandret seg ved overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn. relativ Fra samme latinske ord som "referere"; "bringe tilbake" Noe som er relativt, har ingen absolutt verdi eller absolutte egenskaper i seg selv, men skifter egenskaper og verdi avhengig av hvem som ser. Hva som blir oppfattet som sosialt avvik, varierer for eksempel fra samfunn til samfunn, og fra tid til tid. Ekteskap mellom søsken var blant de konglige i det gamle Egypt ikke bare akseptert, men ofte sett på som en nødvendighet. Å nekte å gifte seg med sin bror eller søster hvis det ble ansett som nødvendig for landets styre, var et sosialt avvik. I dagens Norge ville et ekteskap mellom bror og søster av de fleste bli regnet som uakseptabelt og et klart sosialt avvik (og dessuten er det forbudt ved lov). Normer for hva som er rett og galt i bestemte situasjoner, er også relative. I noen kulturer blir det regnet som uhøflig å la være å rape når man spiser. Ved å rape viser man at man setter pris på maten. I Norge vil det ofte bli sett på som veldig uhøflig om man raper under måltidet i et selskap. Husk også at matematikeren Albert Einstein sa: "Alt er relativt". samhandling En samhandling oppstår når to eller flere personer handler i forhold til hverandre.¨ En samtale mellom to eller flere personer vil være en form for samhandling. Hvis Mustafa blunker til Kari på bussen, og Kari rødmer og ser ned, og Mustafa angrer på at han blunket, er dette også samhandling, fordi begge reagerer på hverandres atferd og handlinger. samliv Et samliv er det å leve i felleskap, og dele goder og byrder. En mann og en kvinne kan velge samliv i form av samboerskap eller ekteskap. To voksne av samme kjønn kan leve sammen i samboerskap eller partnerskap. selvstendiggjøring Selvstendiggjøring betyr at man lærer å ta sine egne beslutninger og stole på seg selv. Selvstendiggjøring regnes som en av sosialiseringens to hovedfunksjoner, ved siden av tilpasning. sosial (situasjon) "Sosial" kommer fra latin "socius", som betyr "forbundsfelle (samarbeidspartner)". En sosial situasjon er situasjon hvor to eller flere mennesker samhandler, eller har med hverandre å gjøre. "Sosial" kan også brukes om det som angår samfunn og samfunnsforhold (som i "sosiale grupper"). En "sosial person" brukes om et menneske som har lett for å ha med andre mennesker å gjøre. sosial gruppe "Sosial" kommer fra latin "socius", som betyr "forbundsfelle (samarbeidspartner)". En sosial gruppe er det samme som en samfunnsgruppe; en gruppe som deler visse kjennetegn som binder dem sammen og skiller dem fra andre grupper. Hvilke grupper man deler samfunnet opp i, kommer an på hvilke kjennetegn man legger vekt på. Det er for eksempel vanlig å dele inn sosiale grupper etter økonomi, stilling og utdannelse. Da vil f.eks. "rike og velutdannete" danne en sosial gruppe, "arbeidere" kanskje en annen. Man kan også legge alder til grunn, slik at f.eks. "unge" og "eldre" danner sosiale grupper. Man kan også tillegge etnisk opprinnelse vekt, slik at "innvandrere" blir en sosial gruppe. sosialt avvik (pos og neg) "Sosial" kommer fra latin "socius", som betyr "forbundsfelle (samarbeidspartner)". Å avvike er å gjøre noe annet enn det som er ventet i en bestemt situasjon. Sosialt avvik vil si at noen bryter de allment aksepterte normene i et samfunn. Hva som blir regnet som sosialt avvik, kommer an på hvilke normer som er allment akseptert i et samfunn på et bestemt tidpunkt. Hvis det i et samfunn er allmenn enighet om at kvinnens plass er i hjemmet, vil det lett bli regnet som sosialt avvik om en kvinne for eksempel får barn utenfor ekteskap, eller søker en selvstendig yrkeskarriere. I andre samfunn, eller i samme samfunn i en annen tid, vil dette kanskje være helt vanlig og ikke bli sett på som avvik. Sosiale avvik kan være positive avvik eller negative avvik. Positive avvik er avvik som over tid forandrer samfunnet på en positiv måte (sett med samfunnsmedlemmenes egne øyne). Forkjempere for kvinnenes rettigheter ble i Norge og i mange andre samfunn sett på som sosiale avvikere. I dag er de fleste enige om at forandringene de var med på å skape i kjønnsrollemønsteret, er positive både for kvinner og for samfunnet. Negative avvik er avvik som (sett med samfunnsmedlemmenes øyne) ikke tilfører samfunnet noe positivt, men heller ødelegger. Personlig motivert vold blir av de aller fleste ansett som negative avvik, som fører til frykt og utrygghet og koster samfunnet penger til politi, retts- og fengselsvesen. kjønnsrollemønster Et kjønnsrollemønster er summen av normer og forventninger som knytter seg til mannens og kvinnens roller i et bestemt samfunn til en bestemt tid. I noen samfunn forventes det kanskje at kvinnen først og fremst tar seg av barn og hjem, mens mannen gjør karriere og forsørger familien, og de fleste fyller disse rollene. Dette er et kjønnsrollemønster. Et kjønnsrollemønster kan også vise seg på områder som er vanskeligere å få øye på. Mange mener for eksempel at kvinner i samtaler er oppdratt til å lytte mer enn menn, som i sin tur er vant til å fortelle om seg og sitt. Et kjønnsrollemønster er, som alt annet, foranderlig. Mange steder i verden har forventningene til kvinnens (og mannens) rolle i samfunnet forandret seg kraftig i det 20.ende århundret. tilpasning Tilpasning betyr at man lærer å rette seg etter andre og respekterer andres beslutninger. Tilpasning regnes som én av sosialiseringens to hovedfunksjoner, ved siden av selvstendiggjøring. 1 1