Kulturordforklaringer assimilere Fra latin "ad" og "similis": "Gjøre lik". Når "assimilere" brukes om en strategi overfor etniske minoriteter, betyr det at majoriteten forsøker å få minoriteten til helt å gi opp sin egen kultur, og bli en del av majoritetens kultur. Mer: --- Virkemidler i forsøk på assimilasjon kan være å forsøke å nekte medlemmer av minoriteten å bruke eller lære sitt eget språk, forby dem å bruke tradisjonelle klesdrakter, forby eller undertrykke deres religion og skikker, og påvirke dem i majoritetens retning gjennom f. eks. skolesystemet. Et eksempel på slike assimilasjonsforsøk er det norske samfunnets holdning overfor den samiske minoriteten frem til ca. 1960. Samene fikk f. eks. ikke lov til å snakke eller lære samisk på skolen. Årsakene til at en majoritet forsøker å assimilere en minoritet, kan være flere. Ofte er økonomiske og politiske hensyn med i bildet. Hvis en minoritet blir helteller delvis assimilert, vil den ikke kreve og kjempe for selvstendighet og skape politisk uro. Minoriteten vil dessuten underordne seg og produsere for samfunnets økonomiske system. En medvirkende årsak er ofte også en grad av etnosentrisme hos majoriteten. Substantiv: "Assimilasjon" ("assimilering"). Adjektiv: "Assimilert" Eks.: Assimilasjonen av samene lot seg ikke gjennomføre. De ble aldri en assimilert folkegruppe. atferd Fra norrønt "atfer?", "fremgangsmåte" Atferd er handlemåte eller ytre oppførsel, oppførsel slik vi kan observere den utenfra. Mer: --- Atferd betyr i praksis mye av det samme som oppførsel. Hvordan folk oppfører seg, vil være deres atferd. Men når vi bruker atferd, snakker vi om oppførsel som lar seg observere og diskutere. Atferd brukes mye i samfunnsvitenskaper for å beskrive hvordan folk handler i forhold til forskjellige situasjoner. Ofte er man da opptatt av hvordan atferd i forskjellige situasjoner henger sammen og danner mønstre, såkalte atferdsmønstre. Hvis jeg stjeler biler på fritiden, er det mer sannsynlig at jeg oppfører meg uinteressert og kanskje bråkete på skolen, enn at jeg er en eksemplarisk elev. Hvis jeg går på pop-konserter, er det mer sannsynlig at jeg ikke også går i operaen, enn at jeg gjør det. belønning og straff Å belønne er å gi noen en positiv reaksjon på det de gjør, å straffe er å gi en negativ reaksjon. Mer: --- Belønning og straff er sanksjoner som ofte regnes som sentrale prosesser i oppdragelse og sosialisering. Når voksne skal oppdra et barn, har de voksne sine oppfatninger om hva som er riktig og galt å gjøre, og hva barnet bør lære og tro på. Når barnet gjør eller sier noe de voksne mener er riktig, vil de voksne reagere positivt. De kan gi barnet belønning i form av ros, eller i form av godterier eller andre ting barnet liker. Gjør eller sier barnet noe de voksne synes er galt, vil de voksne reagere negativt. De kan straffe barnet ved å snakke hardt og kjefte på det, eller ved å nekte det ting det har lyst på. Gjennom belønning og straff forsøker foreldrene å forme barnet til å bli et menneske de kan være fornøyd med. De samme mekanismene bruker samfunnet overfor enkeltmedlemmene. Gjør vi noe de fleste i samfunnet synes er bra, f. eks. tar en god eksamen, får vi belønning i form av ros, sosial status og kanskje en godt betalt jobb. Gjør vi noe som samfunnet anser som galt, f. eks. stjeler en bil, vil samfunnet forsøke å straffe oss gjennom bøter og fengsel, og dermed tap av sosial status og kanskje jobb og inntekt. delkultur Hvis en gruppe mennesker i samfunnet har felles verdier, vaner og kunnskaper som skiller dem fra andre grupper, kan vi si at denne gruppen utgjør en delkultur. Mer: --- Det er for eksempel vanlig å snakke om en ungdomskultur. Hvis man bruker dette begrepet, synes man at de fleste ungdommer er så forskjellige fra andre grupper (eller generasjoner) i samfunnet, at det de har felles, kan beskrives som en delkultur. F. eks. kan man synes de har felles verdier ved at de legger vekt på spesielle klær og moter og liker spesielle typer musikk, felles vaner ved at de stort sett ikke arbeider, og liker å gå ut, og felles kunnskaper om nettopp disse verdiene og vanene. Hva vi ser på som delkulturer, vil også være avhengig av vårt eget ståsted. En ungdom vil kanskje av og til i møte med eldre oppfatte seg først og fremst som en ungdom, og altså som representant for en ungdomskultur. Men i møte med annen ungdom vil han eller hun se store forskjeller i verdier, vanerog kunnskaper ungdom imellom. Han vil kanskje ha lettere for å snakke med og forstå folk fra eldre generasjoner enn ungdom som tilhører et annet miljø enn ham. F. eks. vil en "soss" (en som kommer fra en velstående familie og legger stor vekt på dyre merkeklær) ha lite til felles med en "pønker". Hva vi oppfatter som delkulturer, vil derfor være avhengig av situasjonen vi bedømmer oss selv og andre ut fra, og våre egne verdier, vaner og kunnskaper. Delkultur begrepet brukes også om arenaer som bare opptar oss i faste perioder av døgnet. "Idrettskultur" og "jobbkultur" er eksempler på slik bruk av begrepet. Felles for det vi kaller delkulturer, er at de oftest forandrer seg fort og har en begrenset levetid. Hva vi forbinder med "ungdomskultur" i Norge i dag, er veldig forskjellig fra "ungdomskulturen" for 50 år siden. "Pønker"-kulturen var på høyden i ca. ti år. Vi må bl.a. derfor skille mellom delkulturer og etniske grupper. etnisitet "Etnisk", "etnisitet" og forstavelsen "etno-" er avledninger av det oldgreske "ethnos", som først betydde "hedninger", men som senere fikk betydningen "folk" eller "folkeslag". Etnisitet brukes i dag for å beskrive forholdet mellom grupper som mener de har forskjellig kultur og forskjellig etnisk identitet. Mer: --- "Etnisitet" er et ganske nytt ord, og ble først brukt tidlig i 1950-årene. Etnisitet handler ikke om en gruppes kultur, men om det som skjer når grupper med ulik kultur, har kontakt med hverandre. Nordmenn føler seg sjelden som nordmenn når vi bare har kontakt med andre nordmenn. Men hvis vi reiser til utlandet, eller møter folk med en annen, kulturell bakgrunn i Norge, vil vi bli oppmerksomme på og kanskje forsvare vår egenart som nordmenn overfor "de andre". Når nordmenn slenger vitserom svensker eller andre grupper, dreier det seg om etnisitet. Studiet av etnisitet er altså studiet av kontakten mellom grupper som mener de har forskjellig kultur. Adjektiv: "Etnisk" Eks.: Det bor mange etniske grupper i det tidligere Jugoslavia. etnisk gruppe "Etnisk", "etnisitet" og forstavelsen "etno-" er avledninger av det oldgreske "ethnos", som først betydde "hedninger", men som senere fikk betydningen "folk" eller "folkeslag". For at vi skal kunne snakke om en etnisk gruppe, og ikke bare en del - eller motkultur, må gruppen: -selv mene at den har en felles kultur og felles opprinnelse som skiller den fra andre grupper -eksistere som fellesskap gjennom flere generasjoner -selv holde på og arbeide for sin egenart og kultur -skille seg fra andre grupper på viktige områder, f. eks. i språk, religion, matvaner eller tradisjoner. Mer: --- Etniske grupper skiller seg fra del- eller motkulturer ved at deres opprinnelse ikke er den samme som hos andre grupper i samfunnet, at dere seg en art har vart i flere generasjoner, og at de lenge har skilt seg fra andre grupper på sentrale områder som språk og religion. Både deres eget syn på seg selv, og andre gruppers syn på dem, er viktig for om de skal defineres som en etnisk gruppe. De må selv se på seg selv som klart forskjellige fra andre grupper, og være interessert i å beholde sin egenart. Dette forutsetter en gruppefølelse og solidaritet innen gruppen. Samfunnet rundt må helst akseptere deres egenart og rett til å holde på den. Etter at majoriteten i Norge hadde forsøkt å assimilere samene fram til ca. 1960, arbeidet mange samer for å bli akseptert som en etnisk gruppe med spesielle rettigheter og behov ved bl.a. å bruke og fremheve sine tradisjonelle klesdrakter, sine språk og sin religion. etnisk identitet Etnisk identitet er noe vi kan føle og gjøre viktig når vi møter folk vi mener er etnisk og kulturelt forskjellige fra oss selv. Mer: --- Etnisk identitet er ikke noe vi bevisst føler hele tiden, men noe som kan oppstå når vi møter folk vi mener er etnisk forskjellige fra oss selv. En nordmann vil sjelden føle seg spesielt norsk i møte med andre nordmenn, en pakistaner ikke spesielt pakistansk blant andre pakistanere. Men møtes nordmannen og pakistaneren, vil de straks merke sin etniske identitet og føle seg henholdsvis norsk og pakistansk. Muligens vil de i et slikt møte forsterke og legge vekt på sin norske og pakistanske identitet. Men forskjellene mellom en nordmann og en pakistaner er så store og opplagte at nordmannen ikke trenger ta på seg bunad og pakistaneren snakke sitt eget språk for at forskjellene skal synes. Det er mer sannsynlig at de heller vil forsøke å se ut over sin etniske identitet for å oppnå kontakt. Annerledes kan det være når folk som ikke er så kulturelt forskjellige, men som likevel vil oppfatte seg som forskjellige, møtes. I kontakt mellom f. eks. nordmenn og svensker, som til dels har felles historie og mange kulturelle likheter, er det vanlig at vi legger vekt på de nasjonale trekkene som skiller oss fra hverandre og hevder vår egenegenart. Det er ofte når de kulturelle forskjellene er små, at etnisitet blir særlig viktig for å skille grupper fra hverandre. 17. mai kan ses som en rituell markering av nordmenns etniske identitet overfor oss selv og resten av verden. etnosentrisme Etnosentrisme er en holdning hvor man synes ens egen folkegruppe og kulturer viktigere og bedre enn andre folkegrupper og kulturer. Mer:--- I selve ordet "etnosentrisme" ligger det at ens egen folkegruppe ("etno")er i sentrum, og andre folkegrupper i perifirien. Ikke ulikt adjektivet "egosentrisk" forteller det at man først og fremst er opptatt av seg og sine, og oppfatter andre som mindre viktige og mindre verdt. Har man en etnosentrisk holdning, vurderer man kulturen ens egen, etniske gruppe har, som bedre enn andre kulturer. Man kvalitetsbedømmer altså kulturer, og rangerer sin egen på toppen. Gjerne synes man da ens egen kultur er mest utviklet og sivilisert av samtlige kulturer. Andrekulturer vil man måle først og fremst etter hvor mye de likner ensegen kultur. Siden ens egen kultur er "best", vil kulturer som likner den, være "bedre" enn kulturer som likner lite. De siste kan bli vurdert som "dårlige" eller "underutviklete" kulturer. For en etnosentrisk nordmann vil kulturene i Norden og Nord-Europa, og kanskje Nord-Amerika, virke bedre og mer siviliserte enn kulturen f.eks. i Somalia. Men for en etnosentrisk somalier vil hans egen kultur være den overlegne, og den norske kulturen komme langt ned på lista. Etnosentrisme behøver ikke være en bevisst holdning. Ofte er vi vokst opp med å høre at vår egen kultur er den beste. Dessuten kan det hende vi blir usikre når vi møter kulturer som er veldig forskjellige fra vår egen, og forsvarer oss med at det vi ikke forstår, ikke er viktig å forstå, siden vår kultur likevel er bedre. Etnosentrisme har ofte mye med allment utbredte fordommer og stereotypier ågjøre. Etnosentrisme satt bevisst i system kan lede til rasisme eller kulturdiskriminering, og være medvirkende til alvorlige samfunnskonflikter og krig, som f.eks. i det forhenværende Jugoslavia. Adjektiv: "Etnosentrisk". Eks.: Å sette sin egen kultur foran andres, er en etnosentrisk holdning. flerkulturelt Et flerkulturelt samfunn er et samfunn hvor flere, forskjellige kulturer eksisterer sammen. Mer:--- Et flerkulturelt samfunn brukes gjerne i motsetning til et homogent samfunn. Oftest brukes "flerkulturelt" omtrent i samme betydning som "fleretnisk". I et flerkulturelt samfunn bor det gjerne flere, etniske grupper med sine respektive kulturer. I Norge var det frem til innvandringen startet på 1970-tallet, stort sett bare to, etniske grupper: Etniske nordmenn, og samer (og et lite antall sigøynere). Fra 70-tallet og frem til i dag har det kommet ca. 200 000mennesker utenfra og bosatt seg i Norge, og de tilhører en rekke forskjellige, etniske grupper med ulike kulturer. Men selv om det norske samfunnet i dag kan kalles flerkulturelt, er andre grupper enn etniske nordmenn i klart mindretall. Annerledes kan det være i andre land. I Kenya, f. eks., snakkes det over 20 språk, og ingen av de etniske gruppene utgjør mer enn 15 prosent av befolkningen. Et flerkulturelt samfunn kan derfor være flerkulturelt på forskjellige måter. fordeling Fordeling skjer når noen som har makt til det, deler ut goder eller oppgaver til andre. Mer: --- Fordeling regnes som en av de fem grunnleggende oppgavene i et samfunn, ved siden av rekruttering, produksjon, sosialisering og regulering. Det som må fordeles i et samfunn, er først og fremst knappe goder, oppgaver og verdier. Et annet ord for denne fordelingen er politikk. Det er ingen grunn til å fordele goder som alle alt har nok av, som f. eks. luft. Derfor er det goder som de fleste vil ha, men som det ikkefinnes nok av til at alle kan få så mye de vil ha, som fordeles. Slike goder kan være materielle, som f. eks. mat, klær eller - i moderne samfunn - penger. De kan også være immaterielle, som utdannelse, makt og sosial status. De færreste samfunn fordeler knappe goder helt likt mellom medlemmene. Noen vil ha mer av dem enn andre. I noen samfunn (som f. eks. små jeger- og sankersamfunn) er det de eldre som har større rett til knappe goder enn de yngre. I andre samfunn (f. eks. klanbaserte eller aristokratiske samfunn) er det familie tilhørighet som bestemmer ens tilgang til knappe goder, i andre hvilken klasse eller kaste man er født inn i. I moderne, vestlige samfunn er det ofte penger (i seg selv et knapt gode) som avgjør hvilken tilgang man har til andre, knappe goder. I noen samfunn (f. eks. demokratier) har medlemmene selv innflytelse på hvordan godene skal fordeles, i andre (f. eks. diktaturer, ettpartistater)har de det ikke. Et samfunn må også fordele oppgaver; hvem som skal gjøre hva. I noen samfunn er disse oppgavene temmelig fastlagte for de enkelte medlemmene, de unge har sine oppgaver og de eldre har sine, kvinner har sine klart definerte oppgaver og mennene har sine, eller bestemte samfunnsklasser eller kaster gjør bestemte oppgaver. I moderne samfunn er typen arbeidsoppgaver ganske fastlagt, men de enkelte medlemmene kan i stor gradselv bestemme hvilke arbeidsoppgaver de vil gjøre. Slike samfunnsmessig fordelte oppgaver kan oppfattes som positive, eller som byrder. Mange liker f. eks. å ha en jobb, men ikke alle liker å betale skatt eller avtjene militærtjeneste. Fordeling av verdier foregår på en mer indirekte måte enn fordeling av goder og oppgaver. Alle samfunn vil forsøke å legitimere sin måte å ordne seg på, ved å hevde at dette er en god orden, eller til og med den eneste riktige orden. I tradisjonelle samfunn hvor de eldre har stor makt, vil man finne historier og myter om hvor verdifull alderdommen og de eldres visdom er, og ikke sjelden vil man i slike samfunn finne forfedrekulter. I klassedelte samfunn vil barna bli fortalt historier om hvorfor de herskende klassene er bedre enn, og har mer rett til makt enn, de andre. I moderne, kapitalistiske samfunn vil hardt arbeid, som kan føre til penger og makt, være et ideal. Det er neppe slik at de som har ansvaret for fordelingen i et samfunn, bevisst forsøker å fordele verdier ulikt blant samfunnsmedlemmene. Men likevel har folk i ett og samme samfunn ofte ulike syn på hva som er riktig og galt, og på hva som er viktig og uviktig. Noen synes f. eks. det er greit å snyte på skatten og arbeide svart, andre ikke. Noen synes penger er det største målet for personlig suksess, andre synes der er mye viktigere å gå på teater og oppleve kunst og ha fritid. Overføringen av samfunnsverdier skjer i moderne samfunn mye gjennomfamilien og utdanningen. Foreldrenes verdier vil i stor grad prege barnets. Det er også mye som tyder på at både typen utdannelse og lengden på utdannelse, i stor grad er med på å forme det enkelte medlemmets verdier og smak. Verb: "Fordele" Eks.: De fordelte pengene seg imellom. fordom Av tysk "vorurteil": "forhåndsmening". En fordom er en mening man gjør seg opp om noe før man vet nok om det til egentlig å kunne ha en mening. Mer: --- I ordet "fordom" ligger det at man feller en dom på forhånd, altså før man vet hva man snakker om. Dette er ofte nødvendig, og behøver ikke være negativt. Hvis vi f. eks. skal ut og reise til et land vi aldri har vært i før, er vi nødt til å prøve å skape oss et bilde av landet og innbyggerne på forhånd, så vi har en slags plan å bevege oss etter når vi kommer dit. Det finnes både positive og negative fordommer. Kanskje vi har sett fine bilder og lest mye fint om landet vi skal reise til, og innbiller oss at alle der er intelligente, vennlige og ærlige. Det er i så fall en positiv fordom. Omvendt kan vi på forhånd være overbeviste om at alle i dette nye landet er mindreverdige, dumme og upålitelige, og at vi ikke bør behandle dem pent. Det er en negativ fordom. Fordommer kan få uheldige konsekvenser særlig hvis mange deler dem, og hvis man holder på dem lenge. Hvis flere av oss er overbevist om at innbyggerne i landet X er mindreverdige, dumme og upålitelige og at de ikke fortjener bedre enn å være våre slaver, og holder på denne overbevisningen, skaper vi grunnlag for konflikt. Adjektiv: "Fordomsfull" og "fordomsfri". Eks. : En person med mange fordommer er fordomsfull, en person uten fordommer er fordomsfri. forfedrekulter "Kult" eller "kultus" kommer fra det latinske "colere", som betyr "dyrke". I forfedrekulter blir avdøde forfedres ånder gjenstand for religiøs dyrkelse. Mer: --- Når vi snakker om kulter, snakker vi om å dyrke en religion i praksis, oftest gjennom bestemte ritualer. I forfedrekulter er det forfedrene (og formødrene) som blir gjenstand for religiøs dyrkelse. Dette har tradisjonelt vært vanlig i mange stammesamfunn rundt om i verden. Menneskets ånd blir ansett som udødelig. Forfedrenes ånder følger med på de levendes liv, vet hva som er riktig og galt, og har makt til å straffe og belønne de levende ut ifra om de oppfører seg moralsk bra eller ikke. For å oppnå og beholde forfedreåndenes velvilje, bør de levende vise dem respekt og oppmerksomhet ved bl.a. å ofre mat eller andre goder til dem ved bestemte anledninger. Oppfører man seg bra, kan man selv oppnå å bli en mektig forfedreånd når man dør. I samfunn med forfedrekulter har oftest de levende eldre også stor makt og innflytelse, slik at forfedredyrkelse kan ses på som en forlengelse og guddommeliggjøring av alderens og tradisjonenes autoritet. homogent Forstavelsen "homo-" kommer fra gresk "homos"; "like-", "ens-". Suffikset "-gen" er fra gresk og betyr "født, av en viss art". "Ensartet" er et synonym til "homogent". At et samfunn er homogent, betyr at de aller fleste innbyggerne tilhører samme etniske gruppe og har samme kultur. Mer: --- Når i snakker om samfunn, brukes "homogent" oftest i motsetning til "flerkulturelt" eller "fleretnisk". I vår moderne verden blir det stadig vanskeligere å finne helt homogene samfunn. Få samfunn er isolerte fra omverdenen, og de fleste merker innflytelse fra andre kulturer, også ved innflytting. Mange samfunn har vært flerkulturelle lenge, som f. eks. India. Norge kunne kalles er relativt homogent samfunn frem til innvandringen startet på 70-tallet, men også i Norge fantes det en etnisk minoritet; samene. humanisme "Human" kommer fra det latinske "homo"; menneske. "-isme" ble på latin("-ismus") og gresk ("- ismos") brukt til å lage substantiv. "Humanisme" er et livssyn som legger vekt på menneskets egenverdi og rettigheter. Mer:--- Humanistisk filosofi kjenner vi i Europa fra 1400-tallet og oppover. I renessansen (ca.1300-1500) var den rettet mot å skape en verdslig (ikke-kirkelig) og menneskelig kultur etter mønster av klassisk oldtidskultur. Det ble lagt vekt på menneskets egen evne til å skape. Under opplysningstiden på 1600- og1700-tallet ble den menneskelige fornuften et stort ideal. Istedenfor åla religionen og kirken tenke for seg, skulle mennesket tenke selv. Typisk for all humanisme er troen på at mennesket i seg selv har en egenverdi, uavhengig av kjønn, rase, kaste, tro, sosial eller økonomisk status. Derfor har også alle mennesker visse rettigheter. Disse idéene finner vi i dag igjen i flere lands grunnlover, bl.a. den norske, og f. eks. i FN's internasjonale erklæring om menneskerettigheter. I dagens Norge er humanismen eller humanetikken organisert bl.a. i Humanetisk Forbund. Dette er en ikke-religiøs bevegelse som står formange av de samme moralreglene som kristendommen, men som bygger på fornuft istedenfor tro. Den arrangerer alternative arrangementer til de kristne, f. eks. ikke- kristen konfirmasjon og begravelse. identitet Fra latin "idem": "Den samme". Identitet brukes i kulturkapittelet for å beskrive hvordan en person opplever seg selv i en gitt situasjon. Mer:--- Identitet kan også brukes om ytre og varige kjennetegn ved en person, som navn og personnummer, slik betydningen er i "identitetskort". Men i samfunnsvitenskaper og psykologi beskriver "identitet" individers (eller gruppers) følelse av seg selv, eller selvbilde. Dette selvbildet varierer etter hvor i livet vi befinner oss, hva vi holder på med, hvem vi er sammen med, og på andre måter. De fleste oppfatter seg selv annerledes når de er barn og unge, enn når de er godt voksne. Mange av oss oppfører oss forskjellig, og har et litt annet selvbilde, hvis vi er på jobb eller skole, i forhold til hjemme hos familien eller alene. Noen ganger føler vi oss like mye som medlemmer av en større gruppe, som enkeltindivider, f. eks. når vi ser en landskamp i fotball, eller i konfrontasjoner mellom kulturer eller etniske grupper. Ide siste tilfellene snakker vi om kulturell identitet og etnisk identitet. Identitet og selvbilde er altså ingen konstant faktor. Snarere kan vi si at vi gjennom livet, og avhengig av situasjonen vi er i, veksler mellom en rekke forskjellige identiteter. ideologi Av det greske "idé", som egentlig betydde utseende eller form, men som i dag er nært synonymt med "tanke", og "-logi" av det greske "logos": "Tanke, tale". En ideologi er de viktigste eller bærende tankene i et livssyn eller i et politisk system. Mer:--- En ideologi er det helhetsmønsteret av tanker som et livssyn eller et politisk system bygger på. Ideologi er altså forskjellig fra praksis. Om jeg har et kristent livssyn, kan det hende jeg går i kirken og ber aftenbønn. Det er min religiøse praksis. Men ideologien min er de tankene jeg har f. eks. om en allmektig gud og nødvendigheten av å respektere og leve etter denne gudens regler. Om jeg er ateist og ikke tror på noen gud, vil jeg kanskje bevisst holde meg unna alle religiøse ritualer og gifte meg borgerlig. Ideologien bak denne praksisen kan være at jeg synes religion er en måte å lure og sløve ned folk på. En politisk ideologi er et system av tanker om hvordan samfunnet best kan styres. En utviklet ideologi kan nærme seg en filosofi, som prøver å finne selve sammenhengene og sannheten i tilværelsen. Adjektiv: "Ideologisk" Eks.: Det er hans ideologiske overbevisning at kapitalismen ikke fungerer uten statlig kontroll. integrere Fra latin "integer": "Uskadd"; "gjøre hel". Når "integrere" blir brukt om en etnisk minoritets tilpasning til samfunnet, betyr det at minoriteten kan ta del i samfunnet på lik linje som alle andre, samtidig som minoriteten står fritt til å ta vare på sin egen kultur. Mer:--- Når majoriteten i et samfunn har valgt å prøve å integrere representanter for minoriteter, betyr det i praksis ofte at minoriteten får tilbud om å delta i samfunnet på lik linje som majoriteten, samtidig som den får sjansen til å dyrke sin egen kultur. Et eksempel kan være det norske samfunnets politikk overfor samene etter ca. 1960. Før60-årene ble samene forsøkt assimilert og fikk bl.a. ikke lov til å lære eller bruke samisk på skolen. Nå får samene undervisning både på samisk og på norsk. De står fritt til å dyrke sine egne skikker og sin tradisjonelle religion, og de har fått et Sameting som fungerer som et slags lokalt Storting, men som er underlagt det nasjonale Stortinget. Innvandrere til Norge har rett til et visst antall timers gratisundervisning i norsk og samfunnskunnskap, og de kan få støtte til bolig og livsopphold. Samtidig kan de beholde og praktisere sine tradisjoner hvis de vil, og f. eks. drive moskeer. Substantiv: "Integrasjon" ("integrering"). Adjektiv: "Integrert" Eks.: Myndighetenes mål er integrasjon av etniske minoriteter. Han regner seg som integrert i det norske samfunnet. kultur "Kultur" kommer fra det latinske "colere", som betyr "dyrke". Det finnes mange definisjoner av kultur, men de fleste kan være enige om at kultur er: - lært, og ikke medfødt - består av verdier, vaner og kunnskaper - overføres fra generasjon til generasjon. Mer:--- Kultur betyr opprinnelig noe som er dyrket, altså menneskeskapt. Ofte har "kultur" blitt brukt som motsetningen til "natur". Det som er menneskeskapt, er kultur, det som ikke er menneskeskapt, er natur. En slik betydning av ordet finner vi bl.a. i "kulturlandskap", som brukes om jord som er dyrket og formet av mennesker. Men om vi bare sier at kultur er alt som ikke er natur, kommer vi ikke så langt i å beskrive hva kultur er, eller hvilke likheter og forskjeller det er mellom ulike kulturer. Med en så vid definisjon ville vi også betrakte materielle gjenstander som f. eks. en kniv, som en del av kulturen, og ikke som et produkt av kulturen. Vanligere er det å se på kultur som et system av verdier, tanker og kunnskaper som vi både har rundt oss og inne i oss. Dette er verdier, tanker og kunnskaper som vi lærer for å bli medlemmer i et samfunn, og er ikke avhengige av våre arvete egenskaper (som er natur). En definisjon fra 1871 av den engelske antropologen Edward Tylor lyder: "Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn." Siden har det i faget sosialantropologi, som er studiet av forskjellige kulturer, kommet mange andre definisjoner. Alt i 60- årenevar det over 150 av dem. Men definisjonen fra 1871 er ennå dekkende for hva mange mener kulturer. Hvis alle på jorden hadde tilhørt samme samfunn og hatt samme språk og skikker, hadde kultur neppe vært noe tema. Det er når ulike kulturer møtes, at en blir oppmerksom på både ens egen og de andres kultur. Når vi sammenlikner forskjellige kulturer, er det både forskjellene og likhetene vi er interesserte i. Mye av kulturforskjellene i verden kan ses på som et resultat av tilpasning til ulike samfunn og ulike naturmiljø. Mennesker skaffer seg ulike ferdigheter og kunnskaper fordi samfunn og natur krever det. Kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å tilpasse seg samfunn og natur, blir overført fra generasjon til generasjon gjennomoppdragelse og sosialisering. Kulturen overføres ikke automatisk og blir sjelden helt lik fra en generasjon til en annen. Når samfunn og naturgrunnlag forandrer seg mye, vil det ofte bli merkbare forskjeller i vaner, verdier og kunnskaper mellom generasjonene i et samfunn. Noen har sammenliknet kultur med et korallrev. Hele tiden danner det seg et nytt lag koraller oppå de som alt er der. De nye korallene bygger på de gamle, men antar nye former og farger. "Kultur" brukes på folkemunne og i media ofte i en mye snevrere betydning enn i vitenskapen, nemlig først og fremst om ulike former for kunst. kulturdiskriminering "Diskriminere" kommer fra det latinske "discernere": "Atskille". Kulturdiskriminering oppstår når noen blir behandlet annerledes enn andre på grunn av sin kultur. kulturell identitet Kulturell identitet er noe vi kan føle og gjøre viktig når vi møter folk vi mener er kulturelt forskjellige fra oss selv. Se ellers etnisk identitet. kulturforandring At en kultur forandrer seg, vil si at det foregår en endring i folks vaner, verdier og kunnskaper. Mer:--- Ingen kulturer er statiske. De forandrer seg stadig, og under noen forhold fortere enn andre. Mye av kulturforskjellene i verden kan ses på som et resultat av tilpasning til ulike samfunn og ulike naturmiljø. Mennesker skaffer seg ulike ferdigheter og kunnskaper fordi samfunn og natur krever det. Kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å tilpasse seg samfunn og natur, blir overført fra generasjon til generasjon gjennomoppdragelse og sosialisering. Kulturen overføres ikke automatisk og blir sjelden helt lik fra en generasjon til en annen. Når samfunn og naturgrunnlag forandrer seg mye, vil det ofte bli merkbare forskjeller i vaner, verdier og kunnskaper mellom generasjonene i et samfunn. En viktig årsak til kulturforandringer er kontakt og innflytelse mellom forskjellige kulturer. I dag skjer dette mange steder mye mer enn før, på grunn av folkevandring, industrialisering, massemedier og moderne kommunikasjonsmidler. Innvandring skaper nye kulturelle former(iransk - norske, pakistansk - norske osv.) i møtet mellom forskjellige kulturer. kulturkonflikter "Konflikt" kommer fra latin "confligere": "Støte sammen". Kulturkonflikter er uenighet mellom ulike kulturer, delkulturer eller motkulturer i et samfunn. Mer:--- Kulturkonflikter kan ha bakgrunn i forskjellige normer og verdier(verdikonflikter) eller de kan dreie seg om økonomiske interesser(interessekonflikter), eller begge deler. F. eks. har jødene gjennom historien blitt diskriminert og undertrykket i mange land, også i Norge. Mellom 1814 og 1851 fikk ikke jøder komme inn i Norge. Denne typen kulturdiskriminering hadde klare økonomiske årsaker, siden jødene ble regnet som flinke forretningsfolk og ofte fikk stor økonomisk makt i samfunnet. Men konfliktene artet seg også som verdikonflikter f. eks. om religiøse spørsmål. Språksituasjonen i Norge kan være et annet eksempel på en kulturkonflikt. Den dreier seg om mer enn språk. Ved siden av språket dreier det seg om verdi - og interessekonflikter mellom by og land. Religion er en hyppig medårsak til kulturkonflikt. Religiøse og språklige forskjeller var medvirkende til konfliktene og borgerkrigene idet gamle Jugoslavia. kulturrelativisme Kulturrelativisme er forståelse av en annen kultur ut i fra den andrekulturens egne forutsetninger. Mer:--- Har vi et kulturrelativt syn, forsøker vi å la være å måle andre kulturer opp mot vår egen for å finne ut hvor "bra" eller "dårlige" de er, slik vi gjør når vi har et etnosentrisk syn. Hører vi for eksempel at man i en annen kultur ofrer til forfedrene sine (se forfedrekulter), vil vi med et kulturrelativistisk syn forsøke å forstå hvorfor dette skjer ut fra tradisjoner og verdier i den andre kulturen, og ikke bare si: "Slikt gjør vi ikke her, så det er dumt," eller "Det er ikke kristent, så det er galt". At vi forsøker å se en annen kultur fra et kulturrelativt ståsted, betyr likevel ikke at vi behøver akseptere alle sider ved den andrekulturen. Vi kan for eksempel mene at omskjæring av kvinner er galt uansett hvor det skjer, ut ifra et personlig standpunkt, men ikke bare fordi "vi ikke gjør det her". kunnskaper Kunnskaper er viten om verden. Mer:--- Ofte blir kunnskaper regnet som faktakunnskaper, men kunnskaper brukes også om tillærte ferdigheter. Et eksempel på faktakunnskaper er når vi kan regne ut hvor stor en tomt er. Et eksempel på tillærte ferdigheter er når vi kan kjøre bil, ikke bare har gått på teorikurs. I ulike kulturer varierer det ofte hvilke kunnskaper som er utbredte blant folk. Ofte kommer dette av at ulike naturmiljø og samfunn krever ulike kunnskaper. Eskimoene har for eksempel 25 ulike ord for snø, mens norsk bare har fem - seks. Måten eskimoene har levd på, og naturmiljøet de har levd i, har gjort det nødvendig at de kan mye om ulike former for snø. livssyn Livssyn er livsanskuelse, hvilken forståelse vi har av livet. Et livssyn kan være både religiøst og ikke - religiøst. Man snakker gjerne om at en person har et kristent livssyn, et humanistisk livssyn, et ateistisk livssyn osv. majoritet "Majoritet" kommer fra det latinske "maior": "Større". Majoritet betyr flertall, storpart, de fleste. Motsatt ord er minoritet. Mer:--- Majoritet kan brukes på flere måter. Snakker vi om en etnisk majoritet i et samfunn, betyr det at flertallet i samfunnet tilhører en bestemt, etnisk gruppe. Ordet kan også brukes i sammenheng med avstemning i saker; "Majoriteten stemte for flyplass på Gardermoen". Det brukes også mer uformelt. F. eks. kan det dekke inntrykk av holdninger hos befolkningen; "Majoriteten av den norske befolkningen støtter hvalfangsten". middelalderen Middelalderen er perioden som dekker tiden fra ca. 500 til 1500 e. Kr. i europeisk historie. Mer:--- Middelalderen er en tidsperiode i europeisk historie som ligger mellomantikken og den moderne tid. Et tradisjonelt syn på middelalderen går ut på at denne perioden var en generell nedgangstid for Europa og for åndslivet. Perioden etter middelalderen kalles renessansen (dvs gjenfødelse) fordi man begynte å ta opp igjen tanker fra antikken. I norsk historie regnes reformasjonen (1536) som det store skillet mellommiddelalderen og renessansen. Kristendommen og kirken stod sterkt i Europa og i Norge i middelalderen. minoritet Ordet kommer fra latin "minor": "Mindre". Minoritet betyr mindretall. Mer:--- Snakker vi om en etnisk minoritet eller en kulturell minoritet i et samfunn, betyr det en etnisk eller kulturell gruppe som er i mindretall i forhold til majoriteten i samfunnet. Men ordet brukes også på andre måter. I et demokrati avgjøres de fleste saker gjennom demokratiske avstemninger. De som tilhører mindretallet, utgjør da minoriteten. I noen viktige saker kan det være viktig at myndighetene tar hensyn til en stor minoritet. Når det gjelder folkeavstemninger om norsk medlemskap i EU, har man diskutert hvor stor majoriteten må være for at Norgeskal bli medlem. Er 50,1% for "ja" nok? Mindretallet vil da praktisk talt være på 50%, altså halvparten av befolkningen. Også etniske minoriteter kjemper ofte at for deres spesielle tradisjoner og verdier skal bli tatt hensyn til av majoriteten, slik samene til slutt lyktes med i Norge. misjonerende Ordet er utledet fra "misjon", som kommer fra latin "mittere": "Sende", og betyr "utsendelse", eller virksomhet for å utbre en religion. Å være misjonerende vil si at man agiterer eller forkynner sin religion eller sitt syn for å få andre til å tro på det samme som man selv tror på. Mer:--- Grunnlaget for misjon finner man i Bibelen hvor Jesus befalte disiplene å forkynne evangeliet blant alle folkeslag. Kristendommen og islam er misjonerende religioner, og går inn for at hele menneskeheten skal tro på deres religion. Hinduister, buddhister og andre har ikke noe uttrykt ønske om at alle andre skal tro som dem, og er ikke misjonerende. "Misjonær": Person som forkynner en religion. Verb: "misjonere". Eks.: En misjonær misjonerer for å omvende andre til sin religion. monoteistisk Ordet er avledet av "monoteisme", fra gresk " mono-": "Ene-", og gresk" teisme: "Gudstro", altså tro på én gud. Monoteistiske religioner har bare én gud. Guden eksisterer utenfor verden, men har likevel innvirkning på den. Kristendommen og islam er eksempler på monoteistiske religioner. Se også religion. moralregler "Moral" kommer fra latin "moralis" og "moris": "Skikk, tradisjon" Moralregler er regler for hva som er riktig og galt å gjøre. Mer:--- Moralregler kan være personlige, eller de kan være kollektive. Alle religioner har moralregler. De ti bud i Bibelen er et eksempel på religiøse moralregler. Moralregler varierer fra kultur til kultur og fra religion til religion, og også innen religioner. Hos hinduene er for eksempel kuer hellige, og det er en gal og syndig handling å spise kukjøtt, mens det f. eks. blant jøder er greit å spise kukjøtt, men galt å spise svinekjøtt. I noen kristne sekter blir det regnet som syndig å spille kort eller danse, for kristne fra andre miljøer er det ikke noe galt å gjøre dette. Selv om det er store forskjeller i moralregler, er det også fellestrekk. Å drepe, lyve, være utro og stjele er regnet som galt i de aller fleste kulturer. motkultur En motultur er en kultur som går på tvers av de etablerte kulturene. Mer:--- I andre halvdel av forrige århundre oppsto en rekke motkulturer i Norge som fortsatt har fotfeste i den norske befolkningen. De viktigste er målbevegelsen og avholdsbevegelsen. Disse motkulturene er ofte en reaksjon på kulturen som finnes i byene. Dette kan kalles en kulturkonflikt mellom delkulturer i samfunnet. I nyere tid har vi i Norge hatt motkulturer som hippie-kulturen på 70-tallet, og pønkerne på 80-tallet. Felles for alle motkulturer er at de bevisst reagerer på og protesterer mot kulturen de ser hos majoriteten i samfunnet. Ofte viser de dette ved å gå kledd på en spesiell måte og ha en annen livsstil enn majoriteten. naturen Natur kommer fra latin "natura", som egentlig betydde "fødsel". Naturen er betegnelsen på den verdenen/virkeligheten vi er omgitt av. Naturen er den ytre, sansbare virkeligheten og omfatter alt fra levende vesener til døde, materielle ting. Ofte har natur (det ikke menneskeskapte) blitt sett som motsetning til kultur (det menneskeskapte). pluralisme Pluralisme kommer fra latin "pluralis": "Mer/fler" Pluralisme brukes om et økende mangfold i religiøse grupperinger, og interesse for ikke-religiøse livssyn. Innvandring fra Asia og Afrika har bl. a. ført til at flere religiøse samfunn har vokst fram i Norge. Begrepet kan også beskrive en funksjon i et demokratisk samfunn; at samfunnet består av et mangfold av grupperinger som kjemper ominnflytelse, og som balanserer hverandre. privatisert religion Privatisert religion er religion som privatsak, dvs det at religion er noe som hører privatlivet til, og ikke nødvendigvis er knyttet til spesielle religiøse samfunn. I etterkrigstidas Norge har kirken mistet mye av posisjonen den hadde tidligere. Vi sier at samfunnet er blitt sekularisert. Kirken har ikke lenger den store sosiale kontrollen over medlemmene i en kultur som den hadde før. En annen årsak til at religionen er blitt privatisert, ligger i protestantismens tro på personlig tro og frelse. produksjon Produksjon betyr i teksten framstilling av varer og tjenester i et samfunn. Mer:--- Ulike varer kan deles inn i råvarer og ferdigvarer. Eksempler på råvarer er fisk, korn, melk og råolje. Alle disse varene er ubearbeidete produkter. Brød, smør, radioer, mobiltelefoner, biler og traktorer derimot er eksempler på ferdigvarer , dvs bearbeidete produkter. I en mellomstilling står halvfabrikerte varer, som brukes videre i framstillingen av nye varer, for eksempel metallegeringen aluminium. Frisøren, kassadamen, kelneren, sykepleieren, læreren og sjåføren er på sin side alle eksempler på personer som gir ulike former for tjenester. rase En rase er en gruppe innenfor en art (dvs dyr, mennesker, eller planter) med felles arvelige egenskaper. Rasebegrepet bygger på idéen om at mennesker, på samme måte som husdyr, kan deles inn etter medfødte biologiske kjennetegn, som igjen gir grunnlag for ulike personlighetstyper. Mer: --- Tidligere ble gjerne menneskeheten delt inn i fire hovedraser: den kaukasoide (europeere, arabere, indere m.fl.) den mongolske (østasiater, indianere m.fl.), den negroide (afrikanere og andre av afrikansk avstamning) og den australoide(australsk urbefolkning og stillehavsfolk). Denne inndelingen var i hovedsak basert på studier av fysiske kjennetegn, som hudfarge, hodeform, leppe-, nese- og øyeform. Blant tilhengere av raseteorier var det også vanlig å hevde at folk som tilhørte forskjellige raser, var ulikt utrustet når det gjaldt intelligens, moral og andre egenskaper. For eksempel var det forskere som påstod at svarte mennesker fra naturens side var mindre logiske enn hvite mennesker, eller at de var mer kriminelle. Med andre ord satte man likhetstegn mellom ytre, fysiologiske kjennetegn og indre personlige egenskaper hos en folkegruppe, som for eksempel mellom hudfarge og evne til å løse matematiske problemer. At slike forestillinger fortsatt lever videre, kan vi høre når noen forklarer den politiske utviklingen i Afrika med at "negerne mangler evne til politisk organisering". Seriøse forskere har i tiden etter 1945 imidlertid gått vekk fra rasebegrepet når det gjelder inndeling av mennesker. Dette skyldes blant annet at det alltid har skjedd så omfattende blandinger mellomfolkegruppene at det er vanskelig å skille mellom ulike "raser". Isteden forklares gjerne forskjeller ut fra ulik kulturbakgrunn; at forskjeller i hovedsak er tillært og ikke medfødt. rasisme Rasisme er en forestilling om at det finnes over- og underlegne menneskeraser (dvs en ekstrem form for etnosentrisme ). Rasisme bygger på oppfatningen om at ens egen rase er overlegen alle andreraser. Mer: --- Med rasisme følger gjerne krav om raserenhet, og diskriminering eller forskjellsbehandling av folkegrupper. Eksempler på dette er behandlingen av jødene i Tyskland under Hitler, og den tidligere segrasjonspolitikken overfor de svarte i USA fram mot 1960-tallet. Selv om rasisme er et uttrykk som ofte brukes i debatter, i media o.l., bør vi likevel være forsiktige med å sette likhetstegn mellomrasisme og alle former for forskjellsbehandling av etniske grupper. All fremmedfrykt eller diskriminering er ikke nødvendigvis rasisme. Først når slike synspunkter begrunnes med at det bør være slik fordi de andre tilhører en underlegen rase, kan man snakke om rasisme i den opprinnelige betydningen av ordet. Et fremtredende trekk ved "rasismen" i dag er at det ofte blir lagt vekt på ulikheter i kultur og levesett, og ikke nødvendigvis i biologiske forskjeller. Dermed får rasisme-begrepet en lite presis, eller klar, betydning. Dette gjør det igjen vanskelig å skille klart mellom rasisme, nasjonalisme og etnosentrisme. Det er stadig flere forskere som nå mener at moderne rasisme kjennetegnes av negative følelser, utsagn og handlinger overfor visse etniske grupper, selv om dette ikke er genetisk (biologisk)begrunnet. Substantiv: "Rasist". Adjektiv: "Rasistisk". Eks. : Motstanderne beskyldte ham for å være rasist. Han ble dømt for rasistiske uttalelser. rekruttering "Rekruttere" har sin opprinnelse i det latinske verbet "crescere": "Vokse". På fransk har dette blitt til "croîtere" , "recroîtere": "Vokse til igjen" og i partisipp "recrue", dvs tilvekst. Rekruttering er det å skaffe nye medlemmer til et samfunn. Mer:--- Rekrutteringen kan skje på to måter: 1) Gjennom reproduksjon, dvs at medlemmene formerer seg og føder barn. Slik reproduseres nye medlemmer til samfunnet. 2) Ved innflytting til samfunnet, såkalt immigrasjon. Dette er en meget viktig oppgave når det gjelder å bevare et samfunn, fordi noen medlemmer hele tiden faller fra, enten ved at de flytter vekk, gjennom såkalt emigrasjon, eller ved at noen dør. religion Fra latin "religio": "Forpliktelse". Religion er gudsdyrkelse eller gudstro . Mer:--- Felles for alle religiøse retninger er troen på en eller flere makter/vesen(er) som bestemmer skjebnen til den enkelte, og at tilhengerne ønsker å leve i samsvar med guddommen(e). Forestillingen om at makten/vesenet finnes i alle ting, kalles panteisme ("pan-"; "alt"). Når guddommen bare er én, snakker vi om monoteisme ("mono-"; "alene") og når det er tale om flere guddommer; polyteisme ("poly-"; "flere"). Religionen gir tilhengerne en felles identitet ut fra felles verdier og normer. Slik får de en felles rettesnor, eller såkalt referanseramme, for hva som er rett og galt, godt og dårlig, moralsk og umoralsk. Dermed har religionen en viktig funksjon i samfunnet; den virker til å binde samfunnsmedlemmene sammen. Alle religioner søker samtidig å gi svar på de grunnleggende spørsmål ved det å være til (såkalte eksistensielle spørsmål), som: "Hvem er vi?", "Hvor kommer vi fra?" og "Hvor går vi etter døden?" reformasjonen "Reformere" kommer fra latin; "forme på ny". Reformasjonen er brudd med den katolske kirken og etablering av et nytt kirkesamfunn (særlig brukt om Luthers og Calvins brudd med pave kirken på 1500-tallet). Mer: --- Reformasjonen i Europa på 1500-tallet står som et godt eksempel på at religionen kan være med på å forandre, og ikke bare opprettholde, den bestående samfunnsordenen i et land. Gjennom reformasjonen styrket kongemakten sin stilling overfor kirken. Store deler av kirkens eiendommer ble overført til kongen ved at kongen nå ble kirkens overhode. Reformasjonen spilte også etter hvert en viktig rolle i utviklingen av et eget nasjonalt språk, ved at man gikk vekk fra å bruke latin ved kirkelige handlinger og i bibelen. regulering "Regulere" kommer fra latin "regula": "Regel". Regulering brukes i teksten om sosial kontroll (en todelt prosess som består både av å klargjøre normer og iverksette sanksjoner). Mer:--- Regulering kan vi illustrere med samfunnets bekjempelse av kriminalitet. Lovverkets utforming, politiets arbeid og domstolenes virksomhet, både signaliserer og straffer det som blir oppfattet som skadelig atferd eller virksomhet fra samfunnet side. reinkarnasjon Fra latin "re-", "in-" og "caro": "Igjen", "i" og "kjøtt"; altså "bli til kjøtt igjen". Reinkarnasjon er gjenfødelse (en forestilling om at sjelen vandrer over til et nytt legeme etter døden). Mer: --- Når det gjelder de store verdensreligionene, står troen på reinkarnasjon sentralt blant annet i hinduismen . Men vi finner også forestillinger om sjelevandring innenfor nyreligiøse retninger, i såkalte "New Age"- bevegelser. Verb: "Reinkarnere". Adjektiv: "Reinkarnert". Eks.: Han ville gjerne reinkarneres som prins. Hun mente hun var en reinkarnert dronning. ritualer Fra latin "ritus": "Bruk". Ritualer er bestemte og organiserte ordninger eller handlinger, særlig i kirkelig eller religiøs sammenheng . Mer:--- I religiøs sammenheng er ritualer felleshandlinger der medlemmene av et religiøst fellesskap eller samfunn går sammen og tilber høyere makter. En viktig side ved ritualene er at slike handlinger skaperintegrasjon og fellesskapsfølelse blant samfunnsmedlemmene. Adjektiv: "Rituell". Eks. : Hun så det å gå i kirken hver søndag som en rituell markering av sin tro. rolle, sosial En sosial rolle er summen av forventninger som knytter seg til en bestemt oppgave eller stilling i samfunnet (atferd eller oppførsel i amsvar med et bestemt, forventet mønster). Mer:--- En rolle består av alle normene som styrer en persons atferd ( oppførsel) i en gitt sammenheng. Setter vi oss for eksempel inni en drosje, forventer vi blant annet at s jåføren skrur på taksameteret, at han følger veitrafikkloven, at han er edru og at han kjører den korteste veien dit vi skal. same I Norge ble samene gjerne kalt for "finner" eller "lapper", fra finsk" lappalaiset". Nå bruker vi en forkortning av flertallsformen "samek"- "sabme" i entall - som er samenes eget ord. En same er en person som tilhører en nordskandinavisk folkegruppe og har sitt morsmål fra finsk- ugrisk. Mer: --- Samene i Norge, Finland og Sverige hører til blant urbefolkningene i verden. Urbefolkning er betegnelsen på den opprinnelige befolkningen i et område. Tradisjonelt har samene levd som halv- nomader, dvs som omvandrende gjeter- og fangstfolk i deler av året. Samer i sine karakteristiske og fargesprakende røde, oransje og blå drakter, og som gjeter flokker av rein på Finnmarksvidda (dvs helt nordøst i Norge), er vel det bildet (se stereotypi ) som fremdeles preger folks oppfatning av denne minoritetsgruppen i Norge. Men det finnes også mange sjø- og kystsamer og samer som lever moderne i norske byer, særlig i Oslo. samfunn Begrepet har sin opprinnelse i det latinske substantivet "socius": "Kamerat" som igjen er opphavet til "societas": "Samfunn". Et samfunn er summen av individer på et avgrenset geografisk område med felles sentrale normer og verdier (et organisert fellesskap). Mer: --- Det framgår av definisjonen av begrepet at minst fire kriterier (betingelser) må være til stede for at en gruppe individer kan betegnes som et samfunn: 1) Det må være minst to (eller flere) personer, 2) som over tid, 3) utvikler et norm- og verdifellesskap, 4) innenfor et avgrenset territorium. Ut fra disse fire kriteriene kan f. eks. en familie, en skole, en industribedrift, en organisasjon eller et fengsel utgjøre et samfunn. Dette vil ikke være tilfellet med mer eller mindre tilfeldige grupperinger av individer, som tilhørere på en konsert eller passasjerer på trikken. Når ordet samfunn står alene, brukes det vanligvis i betydningen storsamfunn , f. eks. Norge. Men det kan også referere til andrestørrelser, som verdenssamfunnet , dvs jordkloden, eller lokalsamfunn , f. eks. Grünerløkka (bydel i Oslo). Det kan med andre ord finnes flere samfunn innenfor ett og samme samfunn. Andre sammenstillinger av begrepet kan igjen framheve det som er karakteristisk for storsamfunnet, som industrisamfunn, organisasjonssamfunn, informasjonssamfunn ,klassesamfunn o.l. sanksjon, sosial "Sanksjon" kommer fra latin "sancire": "Hellige". En sosial sanksjon er en reaksjon på atferd (hvordan andre reagerer på en persons oppførsel i en bestemt situasjon). Mer:--- Her blir begrepet brukt om ulike midler som brukes for å få oss til å lære og følge normer. Dette skjer i form av reaksjoner fra medlemmer av en gruppe overfor et annet medlem. Reaksjonen kan være negativ eller positiv (dvs "straff eller belønning"/"pisk eller gulrot"). Samtidig kan reaksjonen være uformell eller formell , eksempelvis husarrest (negativ, uformell) eller fengsel (negativ, formell), og klapp på skulderen (positiv, uformell) eller forfremmelse på jobben (positiv, formell). Hensikten med negative sanksjoner er at medlemmet av gruppen skal endre atferden som de andre reagerer på. Positive sanksjoner har til hensikt å oppmuntre medlemmet til å fortsette med og gjerne forbedre atferden. segregasjon Fra latin: "segragare", som betyr "skille ut". Segregasjon er det å holde ulike etniske grupper i et land eller et område atskilt. Mer:--- Segregasjon er en annen måte å forholde seg til etniske forskjeller i et samfunn på, enn assimilasjon og integrasjon. Vedsegregasjon forsøker man i så stor grad som mulig å holde etniske grupper atskilt, også fysisk. Et eksempel på segregasjon var hva som skjedde i Sør-Afrika under apartheid-perioden. Der ble det fargete flertallet holdt strengt atskilt fra den hvite overklassen ved at de bodde i spesielle "svarte" områder, hadde egne skoler og til og med egne benker i parkene. Segregasjon bunner ofte i sterk etnosentrisme eller rasisme fra de herskendes side Verb: "Segregere" Eks.: Myndighetene forsøkte å segregere hvite og fargete. sekularisering Fra latin "saecularis": "Verdslig". Sekularisering er verdsliggjøring (dvs forståelse av virkeligheten og samfunnet ut fra fornuftbaserte og/eller naturvitenskapelige prinsipper). Mer:--- Sekularisering betegner gjerne en prosess eller utvikling i et samfunn der religionen gradvis slutter å spille en sentral rolle i menneskenes liv. Med dette menes at stadig flere sider av samfunnslivet og kulturlivet løsriver seg fra kirkens eller religionens kontroll. Samfunnet blir slik verdsliggjort . sosialantropologi "Antropologi" kommer fra latin "anthropos": "Menneske", og "-logi"/"logos":"Tale, tanke". Sosialantropologi er studiet som sammenlikner ulike kulturer og samfunn. Den viktigste metoden (framgangsmåten) er deltakende observasjon , dvs at forskeren selv lever og tar del i det samfunnet eller sosiale miljøet han utforsker, gjennom feltarbeid . sosialisering Sosialisering er læring av normer og verdier (innføring ide forventninger, kunnskaper, ferdigheter og verdier som gjelder i samfunnet). Mer:--- Læring kan her forstås som endring av atferd . Dette skjer mer eller mindre kontinuerlig (dvs hele tiden). Dermed blir læringen en prosess som varer livet igjennom. Vi merker sosialiseringen særlig den første tiden vi har blitt medlem av et samfunn, f. eks. når vi er barn, som ny elev på skolen, nyansatt i en bedrift eller som nytt medlem i en organisasjon. statskirke En statskirke er et kirkesamfunn som er administrert og finansiert økonomisk av staten. Norge er et eksempel på et land med en statskirke. Det innebærer blant annet at alle norske statsborgere står innmeldt i kirken fra fødselen av, at noe av skattepengene våre blir overført til kirken, og at regjeringen til syvende og sist står ansvarlig for utnevnelsen av kirkens ledere. status, sosial "Status" kommer fra latin "stare": "Stå". Når vi snakker om sosial status, snakker vi om andres vurdering a v rolleinnehavere ut fra rollenes prestisje (hvilket omdømme eller anseelse en person har i en bestemt rolle). Mer:--- Sosial status må sees i sammenheng med begrepet rang (dvs rangering i form av høyere eller lavere omdømme eller anseelse).Ordet rang betegner den anseelsen en rolle har. For eksempel rangeres rollen som prest vanligvis høyere enn rollen som vaktmester (m a o. har den ene rollen høyere prestisje enn den andre på den såkalte "samfunnsstigen"). Slik kan vi også snakke om høystatusyrker (f. eks. direktør og lege), prestisjefulle jobber, oppdrag, prosjekter o.l. Begrepet sosial status beskriver i tillegg det omdømmet en person har ut fra den aktuelle rollen. Med dette menes at presten som alle vet drikker, kan ha lav sosial status i forhold til forventningene man ellers stiller til utøvelsen av presteyrket. Vaktmesteren som alltid er blid, hjelpsom og dyktig kan på sin side ha høy sosial status i andres øyne. Med andre ordviser begrepet sosial status også til atferden til den enkelte rolleaktøren, dvs i hvilken grad han/hun lever opp til forventningene som er forbundet medrollen. stereotypi Stereotypi kommer fra gresk "stereos": "Hard/solid" og "typos":" Avtrykk/form". En stereotypi er en misvisende beskrivelse av en gruppes karaktertrekk og moral ut fra overforenklinger (inngrodde og vanemessige forestillinger om andre grupper). Eksempler på stereotypier finner vi i utsagn av typen: "Italienere er gode elskere …", "Afrikanere er late …" og "Blondiner er naive og godtroende …". Karakteristikker som "Ola Nordmann" og "MedelSvensson" er lignende eksempler. toleranse Fra latin "tolerantia": "Det å tåle, - holde ut". Toleranse er det å godta at andre har andre meninger, holdninger og verdier enn ens egne. typisk norsk Forestillingen om det typisk norske er forestillingen om at noen elementer av den norske kulturen er særnorske, altså at de ikke finnes i andrekulturer. Eksempler på noe mange mener er typisk norsk, er nistepakke, brunost, hardingfele, binders og ostehøvel. Noen vil hevde at norske folkeeventyr og folkedrakter er typisk norske, men både eventyrene og bunadene har elementer fra andre europeiske kulturer. Det er kanskje riktigere å si at det er det norske særpreget vedeventyrene og bunadene som er typisk norsk. ungdomskulturer Ungdomskulturer er delkulturer som vi forbinder med en bestemt aldersgruppe. Mer:--- Ungdom dekkes i dag av personer mellom 15-30 år. Det er vanskelig å si hvor den øvre grensen for en ungdomskultur går, fordi de typiske kjennetegnene for ungdomskulturen som klesstil, frisyre og musikksmak i dag deles av personer over 25-30år. Men de som regner seg som "ungdom", bruker fortsatt klær og musikk til å skille seg ut fra andre voksne. "Ungdomskultur" er ikke et entydig begrep, fordi ungdomskulturen kan bestå av mange forskjellige delkulturer f. eks. hippie, pønker, hip- hop etc. Ungdomskulturer (og selve begrepet "ungdom") vokste fram på 1950- og 60-tallet. Tidligere snakket man om barn og voksne. Konfirmasjonen var det store skillet for når man ble voksen. Årsaken til at ungdomskulturen vokste fram ligger i at mange unge mennesker begynte å ta utdanning isteden for å gå rett ut i arbeid. vaner En vane er en tillært handlemåte. Mer:--- Noen vaner lærer vi oss til selv, for eksempel kan vi etterhvert venne oss til å lese avisen når vi spiser frokost. Andre ganger vi kan ta etter andres vaner fordi vi oppfatter dem som riktige eller ønskelige å ha. Dette skjer bl.a. når barn oppdras for å bli sosialisert inn i samfunnet. I ulike kulturer har folk blitt oppdratt forskjellig og har derfor ulike vaner, som bidrar til å skille kulturer fra hverandre. I noen kulturer er det for eksempel vanlig å ikke spise opp all maten man blir servert når man er i selskap. I andre kulturer kan dette bli oppfattet som at man ikke liker maten. Et sett av vaner som de fleste i en kultur deler og opprettholder, f. eks. at man i Norge ikke spiser en stor lunsj midt på dagen, men isteden en kraftig frokost og en stor middag, kan vi kalle en tradisjon. verdensbilde Et verdensbilde er en persons eller en gruppes helhetsbilde av verden. Mer:--- Et verdensbilde er hvordan man oppfatter virkeligheten og hvordan ting henger sammen der, en virkelighetsforklaring. Et slikt verdensbilde kan deles av flere, eller det kan være individuelt. Vi kan for eksempel snakke om det kristne verdensbildet, og tenker da på hvordan kristendommen forklarer sammenhengene i verden. Alle kristne viltro på et liv etter døden og at handlingene de gjør på jorden, avgjør hvordan livet blir etterpå. De deler slik i viktige trekk et verdensbilde. Men vi kan også gjennom erfaring og refleksjon komme frem til en virkelighetsforklaring som ikke er så avhengige av andres verdensbilder, og som er mer individuell. vitenskapelig Vitenskapelig bruker vi om en undersøkelse som er gjennomført med en metodisk innsamling og ordning av data/fakta som kan etter prøvesetter allment aksepterte regler og krav. Mer:--- Naturvitenskapenes utvikling særlig på 1700- og 1800-tallet hadde og har stor innflytelse på mange menneskers verdensbilde. CharlesDarwins utviklingslære som ble presentert ved midten av forrige århundre, gjorde for eksempel at mange mistet troen på at mennesket var skapt direkte av Gud, og dermed på kristendommen. Også samfunnsvitenskaper har hatt stor innflytelse på hvordan mange forstår virkeligheten, og på hvordan samfunn styres. Mens man før i Europa f. eks. kunne hevde at en keiser hadde fått retten til å herske av Gud, er det få som tror det lenger. Utviklingen av forskjellige vitenskaper har vært viktig i sekulariseringen av mange samfunn. verdier "Verdier" er noe vi setter høyt, setter stor pris på. Når vi snakker om kultur, brukes ordet ikke om økonomiske verdier, men om f. eks. tradisjoner eller idealer vi synes er spesielt verdifulle og gjerne vil at andre også skal følge. Mer:--- Den samme bruken av ordet "verdi" finner vi i verdikonflikter (konflikter omkring idealer og ideologi) som er forskjellig fra interessekonflikter (konflikter om økonomiske ressurser). Ulike verdier bidrar til å skille kulturer og samfunn fra hverandre. I Norge tillegges i dag for eksempel formell likestilling mellom kvinner og menn stor verdi både av politikere og folk flest. Det vil derfor være utenkelig for de fleste norske kvinner å bruke slør foran ansiktet. Men i en del ikke- vestlige land er det vanlig at kvinner gjør dette fordi formell likestilling ikke tillegges så stor verdi der.