Begrepsforklaringer, Lov og rett aktor "Aktor" kommer fra latin; "handlende person". Aktor er en offentlig anklager. Han eller hun er påtalemyndighetenes representant i straffesaker. Aktor skal prøve å bevise at tiltalte i en straffesak er skyldig. Aktors motstander i rettssalen er tiltaltes forsvarer. I by- og herredsretten kommer aktor fra politiet. I lagmannsretten og i Høyesterett er aktor en statsavokat. anke En anke er en klage på en avgjørelse i en rettssak. Fra by- og herredsretten kan man anke skyld- og straffespørsmålet til lagmannsretten. Fra lagmannsretten kan man anke straffeutmålingen til Høyesterett. Også i sivile saker kan man anke avgjørelser man ikke er fornøyd med, oppover i rettssystemet. bevist utover rimelig tvil I det norske rettssystemet heter det at man skal la tvilen komme tiltalte til gode. Det betyr at dersom dommere eller jury er i tvil om tiltalte faktisk har gjort det han eller hun er tiltalt for, så skal de frifinne den tiltalte, selv om de synes det er sannsynlig at han eller hun faktisk er skyldig. At skyld er sannsynlig, er ikke nok til å dømme noen. Aktors oppgave i en straffesak er derfor å føre så gode beviser mot tiltalte at det er svært liten ("rimelig") eller ingen tvil om at han eller hun faktisk er skyldig. by- og herredsretten -> se tingretten bøter En bot et er pengesum en lovbryter må betale til det offentlige som straff for lovbruddet. En bot er en straff for et lovbrudd som ikke er sett på som veldig alvorlig. Du kan for eksempel få bot for å kjøre inntil 35 km/t fortere enn fartsgrensen i 70- 80- og 90-sone. Kjører du enda fortere enn det, vil førerkortet ditt bli beslaglagt, og du kan få fengsel i tillegg til bot. Pengesummen du må betale for mindre lovbrudd, regnes ut i fra hvor alvorlig lovbruddet var. Du får større bot for å kjøre i 120 km/t i 90-sone, enn hvis du kjører i 100 km/t. Rettsapparatet tar også ofte hensyn til hvor mye inntekt og formue du har når de regner ut hvor mye du skal betale i bot. Hvis du er rik, kan du komme til å betale mer for samme lovbrudd enn en som har lite penger. Når retten ilegger noen en bot, bestemmer de samtidig en subsidiær fengselsstraff. Det vil si at hvis du ikke betaler boten, kommer du i fengsel. I mange tilfeller er det ikke retten som ilegger en bot. Domstolene har gitt politiet eller andre, offentlige etater myndighet til å gi bøter for visse typer lovbrudd. Slike bøter kalles ofte forelegg på bot, eller forenklete forelegg. Dette er for eksempel tilfelle når du blir tatt for å kjøre litt for fort. dom "Dom" kommer fra norrønt "domr"; "vesen, væremåte". En dom er en endelig avgjørelse i en rettssak. "Dom" brukes både om avgjørelse av skyldspørsmålet ("retten dømmer tiltalte skyldig"), og om straffeutmåling ("retten dømmer tiltalte til fengsel i to år"). erstatning "Erstatte" kommer fra tysk; "sitte eller opptre i stedet for". En erstatning betales ikke til det offentlige, men til et offer for et lovbrudd. Hvis Kari blir kjørt ned av en bil i et lyskryss, og mener det ikke var hennes skyld, kan hun kreve erstatning av sjåføren. Hun kan kreve at sjåføren skal betale det ulykken kostet henne i tapt arbeidsinntekt, legeutgifter og kanskje livskvalitet. Sjåføren har plikt til å betale henne erstatning hvis han handlet forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (sjåføren burde ha kjørt på en annen måte og unngått ulykken). I noen tilfeller kan staten betale erstatning til voldsofre. fagdommer En fagdommer er en person som dømmer i rettssaker og har juridisk utdannelse, og som har fått sitt dommerebete fra staten. Ofte dømmer han sammen med meddommere, som ikke har juridisk utdannelse, og skal være representanter for folket. forhørsdommer En forhørsdommer er en person med juridisk utdannelse som er utnevnt til et dommerembete av det offentlige. Forhørsdommeren er ansatt som dommer i by/herredsretten, og opptrer som forhørsdommer når by/herredsretten fungerer som forhørsrett. forhørsretten By/herredsretten fungerer som forhørsrett i disse tilfellene: - Når den siktede har tilstått. I slike saker kan forhørsretten også avsi dom, hvis saken ikke er spesielt alvorlig, og den siktede er enig i å få dommen sin her. -Når det skal bestemmes om en person politiet har siktet og vil ha varetektsfengslet, skal varetektsfengsles eller ikke. -Når politiet vil ha lov til å ransake en siktet persons eiendom, og/eller beslaglegge en siktet persons eiendom. I forhørsretten er det en juridisk utdannet forhørsdommer som bestemmer alene. Det er ingen meddommere her, som i straffesaker i by/herredsretten, og i lagmannsretten. forliksrådet Hvis du vil reise en sivil sak mot noen, må du vanligvis først gå gjennom forliksrådet. Forliksrådet er der for at partene skal kunne bli enige uten at saken går til rettssystemet. Det er forliksråd i hver kommune, og de består vanligvis av legfolk (ikke-jurister). I forliksrådet foregår en forliksmegling. Begge partene er vanligvis personlig til stede under meglingen. Man kan ha med advokat hvis man har gitt skriftlig beskjed om det minst en uke i forveien. Blir partene enige i forliksrådet, blir det inngått et skriftlig forlik. Et slikt forlik har samme virkning som en endelig dom i rettsapparatet. Blir partene ikke enige, kan saken gå til by/herredsretten. forspille bevis "Forspille" betyr å ødelegge. "Bevise" kommer fra tysk; "vise ved hjelp av kjensgjerninger". En vanlig grunn til at politiet ønsker å varetektsfengsle en siktet person, er frykt for bevisforspillelse. Det betyr at politiet er redd for at den siktede vil ødelegge eller gjemme gjenstander som kan brukes som bevis mot ham eller henne i en straffesak. forsvarer Bare advokater med juridisk utdannelse kan være forsvarere. En forsvarer er den siktedes talsmann og forhandler i en straffesak. Motstanderen til forsvareren er påtalemyndighetenes aktor. I lagmannsretten og Høyesterett, og stort sett alltid i by/herredsretten, har siktede krav på en forsvarer. Den siktede kan selv velge en forsvarer på det offentliges bekostning. Man må velge en advokat fra rettskretsen der saken skal opp. Den siktede kan også velge å betale sin forsvarer selv. Høyesterett Høyesterett er siste instans i straffe- og ankesaker. Dommene som gis i Høyesterett, kan man ikke anke eller klage på. De er endelige. Høyesterett har 17 faste dommere og en formann (justitiarius). I de fleste Høyesterettssaker er det 5 av disse dommerne som skal vurdere og dømme. 3 av de faste dommerne utgjør etter tur Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalgets oppgave er å bestemme om saken har noe i Høyesterett å gjøre, eller om den skal avvises. Høyesterett tar ikke stilling til om den siktede er skyldig eller ikke. Den vurderer om straffen er riktig utmålt, og om det har skjedd formelle feil i saksbehandlingen i lagmannsretten. konfliktrådet Overføring av en straffesak til konfliktrådet er en mulighet når siktede er bevist skyldig eller selv har tilstått. Dette er mest vanlig når lovbryteren er ung og lovbruddene er mindre alvorlige og rettet mot en privatperson. Biltyveri er et eksempel på lovbrudd som kan behandles av konfliktrådet. Konfliktrådet består av en uavhengig megler, lovbryteren og den som har blitt utsatt for lovbruddet - f.eks. bileieren, hvis forbrytelsen var et biltyveri. lagmannsretten Alle straffesaker blir først behandlet i by/herredsretten. Til lagmannsretten kommer saker bare hvis de blir anket. Lagmannsretten tar stilling til både skyldspørsmålet og straffeutmålingen på nytt. I de fleste sakene er det tre fagdommere og fire meddommere som vurderer og avsier dom. I alvorlige saker (f.eks. drapssaker) består lagmannsretten av tre fagdommere og en jury på ti legmenn (ikke-jurister). I sivile saker består lagmannsretten av tre fagdommere. Det finnes fem lagmannsretter i Norge; i Oslo, Skien, Bergen, Trondheim og Tromsø. meddommer En medommer er en ikke-jurist som dømmer sammen med fagdommere (jurister) i straffesaker i by/herredsretten og i lagmannsretten. Kommunestyrene velger hvert fjerde år to meddommerutvalg, ett for kvinner og ett for menn. Det trekkes ut meddommere fra disse listene til hver sak i by/herredsretten. Meddommere skal bl.a. ha "plettfri vandel", det vil si at de ikke har fått dom i straffesaker før. En person som blir trukket ut som meddommer, har plikt til å stille opp, hvis ikke sykdom eller andre omstendigheter gjør det umulig. påtalemyndigheten Påtalemyndigheten er et eget embetsverk i det offentlige. Påtalemyndigheten har ansvar for å -etterforske antatte lovbrudd -bestemme om det skal reises tiltale og straffesak mot en antatt lovbryter -være offentlig anklager (aktor) i straffesaker -se til at de som blir dømt for et lovbrudd, får den straffen de ble dømt til. øverste leder for påtalemyndigheten er riksadvokaten. Statsadvokatene (9 stykker) er nærmest under riksadvokaten. Statsadvokatene bestemmer om det skal reises tiltale og straffesak ved en antatt forbrytelse. I Høyesterett og i lagmannsretten er en statsadvokat aktor. Politiet driver etterforskningen av antatte lovbrudd. Politiet kan også gi forelegg (se bøter). Politiet kan også bestemme om det skal reises tiltale og sak ved mindre alvorlige lovbrudd. I by/herredsretten er det politiet som opptrer som aktor. påtaleunnlatelse Påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndighetene bestemmer at det ikke skal reises tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes nok beviser til at en sak kunne vært ført. Grunner til påtaleunnlatelse kan være at lovbruddet er lite alvorlig, og at den siktede ikke har gjort noe ulovlig før. En påtaleunnlatelse er ment som en advarsel til den siktede. Påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det betyr at hvis den siktede blir tatt for et nytt lovbrudd i disse to årene, vil han eller hun både bli tiltalt for det nye og det gamle lovbruddet. Hvis påtaleunnlatelsen gjøres betinget, blir den ført inn i politiets strafferegister. samfunnstjeneste Samfunnstjeneste er, ved siden av blant annet fengsel og bøter, en mulig straffeform for en som har blitt dømt for et lovbrudd. Samfunnstjeneste brukes ved mindre alvorlige forbrytelser. Straffen består i at den dømte (domfelte) personen må utføre et visst antall timer samfunnsnyttig arbeid. Hvis den domfelte ikke stiller opp til dette arbeidet eller saboterer det, vil han eller hun måtte sone en subsidiær fengselsstraff isteden (360 timers samfunnstjeneste svarer til 1 års ubetinget fengsel). sikte, siktede, siktelse Under etterforskningen av et lovbrudd kan politiet komme til å mistenke en person (eller flere personer) for å ha begått lovbruddet. Begynner politiet å bli sikre i sin sak, vil de sikte personen for forbrytelsen. Politiet skriver en siktelse, som blant annet beskriver hvilket lovbrudd personen er siktet for. Den siktede har plikt til å møte i forhørsretten hvis han eller hun blir innkalt ("stevnet"). Møter siktede ikke, kan politiet hente ham eller henne. Den siktede behøver ikke å forklare seg i forhørsretten. straff En straff er en reaksjon på en handling som blir oppfattet som gal. Oftest er motivet bak en straff sammensatt. Effekter vi kan prøve å oppnå ved å straffe, kan være: -Avskrekking. Vi håper at straffen vil skremme den skyldige fra å gjøre noe galt igjen. -Læring. Vi håper at den skyldige lærer at gale handlinger ikke lønner seg. -Preventiv effekt. Vi håper at andre enn den skyldige vil se at skyldige får straff, slik at de selv ikke gjør noe galt. -Gjengjeldelse. Vi vil ha hevn over den skyldige fordi han gjorde noe galt mot oss. I rettssystemet kan en som blir funnet skyldig i et lovbrudd, få forskjellige typer straff. De vanligste formene for straff er: -Betinget eller ubetinget fengsel -Bøter -Samfunnstjeneste Andre reaksjoner på lovbrudd er bl.a. påtaleunnlatelse og overføring av saken til konfliktråd. strafferamme Strafferammen for en bestemt type lovbrudd oppgis med hvilken minimumsstraff og maksimumsstraff lovbruddet kan medføre. For innbrudd? er strafferammen f.eks. x til y års fengsel. Det betyr at en som blir dømt skyldig i innbrudd, kan få fra x til y år i fengsel som straff, avhengig av om vedkommende har gjort noe kriminelt før, motivet for innbruddet, og andre omstendigheter. Strafferammen for lovbrudd kan variere sterkt fra land til land. Voldtekt gir for eksempel i Norge inntil 5 års fengsel, i Spania 20, og i Honkong og Kuwait kan det føre til dødsstraff. straffeutmåling å utmåle en straff betyr å bestemme hva slags straff en som er funnet skyldig i lovbrudd, skal få, og hvor stor eller langvarig straffen skal være. Dommerne bestemmer først - med utgangspunkt strafferammen for forbrytelsen - om en riktig reaksjon er fengsel, bot eller samfunnstjeneste. Så må de avgjøre om fengselsstraffen skal være betinget eller ubetinget, hvor langvarig den skal være, hvor stor boten skal være, osv. I by/herredsretten er det en fagdommer og to meddommere som både avgjør skyldspørsmålet og utmåler straffen hvis tiltalte blir dømt skyldig. I lagmannsretten er det tre fagdommere og fire meddommere som utmåler straffen. betinget fengsel Hvis betinget fengsel gis som straff, betyr det at lobryteren slipper å sitte i fengsel hvis han eller hun holder bestemte betingelser. Det er vanlig å sette som betingelse at lovbryteren ikke gjør nye lovbrudd innen er prøvetid på 2 år. Hvis ikke lovbryteren oppfyller denne betingelsen, men bryter loven igjen i prøvetiden, kan han eller hun få ubetinget fengselsstraff både for det nye og det gamle lovbruddet. Det kan også settes andre betingelser, som at lovbryteren betaler erstatning til ofrene for lovbruddet. ubetinget fengsel En som blir dømt til ubetinget fengsel, settes i fengsel og skal sone straffen der. En som sitter i fengsel, kan bli løslatt på prøve når han eller hun har sittet i to tredeler av straffetiden, men ikke før etter to måneder. tingretten Alle straffesaker blir i Norge først behandlet i tingretten. Tingretten ble inntil 01.01.02 kalt "byretten" i byene, "herredsretten" på landet. I by/herredsretten er det en fagdommer og to meddommere som skal avgjøre om tiltalte er skyldig eller ikke, og avgjøre hva slags straff tiltalte skal få om han eller hun blir kjent skyldig. En fagdommer har juridisk utdannelse. Meddommerne har ikke juridisk utdannelse, men skal bl.a. selv ikke ha blitt straffet for lovbrudd før. Kommunestyret setter hvert fjerde år opp to meddommerutvalg, et for kvinner og et for menn, og trekker en kvinne og en mann som meddommere til hver sak. Av og til har by/herredsretten andre oppgaver enn å dømme i straffesaker. Retten får navn etter hvilke oppgaver det er: -Forhørsretten kalles domstolen i saker hvor den siktede har tilstått, eller hvor politiet vil ha siktede varetektsfengslet, eller vil ha tillatelse til å ransake eller beslaglegge. I forhørsretten er det bare en fagdommer, ingen meddommere. -Namsretten kalles den i saker om "tvangsforretninger": Namsretten skal sørge for at en som vinner en sivil sak, faktisk får det han eller hun har krav på, av motparten. -Skifteretten kalles den når den behandler skiftesaker, som f.eks. fordeling av arv eller skilsmisseoppgjør. De to siste gjelder sivile saker. I sivile saker er det bare en fagdommer som dømmer, hvis ikke en av partene i saken krever at det også skal være to meddommere med. varetektsfengsel å sitte i varetektsfengsel betyr at man blir fengslet før man er kjent skyldig eller ikke skyldig i rettsapparatet. Man kan bli varetektsfengslet hvis det er sterke mistanker til at man har gjort en forbrytelse som kan føre til fengselsstraff i over seks måneder. Det må også være andre grunner til å varetektsfengsle en mistenkt: -fare for bevisforspillelse -fare for flukt -fare for at den mistenkte kan begå et nytt lovbrudd som kan føre til fengselsstraff i over seks måneder Det er forhørsretten som avgjør om en mistenkt skal varetektsfengsles. En som blir pågrepet av politiet og som politiet vil ha varetektsfengslet, skal så fort som mulig (helst innen 24 timer) fremstilles for forhørsretten. Det er mulig å anke en beslutning om varetektsfengsling til lagmannsretten. vitne Et vitne er en person som har kunnskap om et lovbrudd, men som ikke selv er mistenkt for å ha begått det. Kunnskapen kan være verdifull både under politiets etterforskning, og under en straffesak. Under etterforskningen har verken vitner eller en mistenkt plikt til å forklare seg for politiet. Hvis et vitne blir innkalt til retten, har vitnet plikt til å både møte og forklare seg. Unntak er vitner i nær familie med den siktede, som ikke har plikt til å forklare seg. Hvis et vitne ikke møter i retten etter å ha blitt innkalt, kan retten bestemme at politiet skal hente vitnet. åsted "åsted" stammer fra norrønt og betyr egentlig "på stedet". Et åsted er stedet der en forbrytelse ble begått.