Lov og rett Forbrytelse og straff Alf er 20 år, er vokst opp i Oslo, og har ikke arbeid. En kveld stjeler han en bil. Tidlig neste morgen blir han stanset av politiet i en trafikkontroll. Politiet finner ut at bilen ikke er hans. Det er ingen synlige skader på bilen. Politiets anklager lurer først på om saken kan legges frem for konfliktrådet. Der har Alf og bilens eier mulighet til å bli enige om et oppgjør seg imellom uten at man behøver reise en straffesak mot Alf. Men i politiets arkiver finner de ut at Alf tidligere har sonet en dom for flere innbrudd. Samme natt har det blitt begått et innbrudd i en villa i byen, og vitner har observert en bil som ligner den Alf kjørte, ved åstedet. Politiet arresterer Alf og sikter ham i første omgang for biltyveri (strafferamme). Alf får opplyst at han krav på en forsvarer. Forhørsretten Neste formiddag blir Alf fremstilt for forhørsretten. Etter råd fra forsvareren erklærer Alf seg skyldig i biltyveri. Men han forteller også forhørsdommeren at han bare ville låne bilen litt fordi han ikke hadde råd til noen bil selv, at han hadde tenkt å levere bilen tilbake til eieren, og at han aldri vil gjøre noe slikt igjen. Siden Alf er ung, erklærer seg skyldig og forbrytelsen han er siktet for, i seg selv ikke er veldig alvorlig, kunne dommeren ha gitt Alf påtaleunnlatelse eller avsagt en dom og utmålt en straff der og da. Men politiet forklarer at Alf er domfelt tidligere, og at han i tillegg er mistenkt for å ha vært med på et innbrudd. Politiet ønsker Alf varetektsfengslet mens de etterforsker saken videre. De er redde for at Alf kan forspille bevis hvis han får gå fri, eller at han kan flykte for å unngå straff. Politiet ønsker også tillatelse fra forhørsdommeren til å ransake Alfs bolig på jakt etter tekniske bevis. De forteller at vitner kan ha observert bilen Alf kjørte, i stor fart bort fra åstedet, og at de har funnet innbruddsverktøy i en bag Alf hadde i bilen. Forhørsdommeren ser fare for bevisforspillelse, og ilegger Alf to ukers varetekt. Etterforskning og tiltale Politet etterforsker villainnbruddet og finner fotavtrykk på stuegulvet som de mener kommer fra skoene Alf hadde på seg da han ble stoppet i den stjålne bilen. Siktelsen mot ham blir utvidet til innbrudd og hærværk. Påtalemyndigheten mener at bevisene mot Alf er så sterke at det skal reises straffesak mot ham. By/herredsretten Først kommer saken hans opp i tingretten (inntil 2002 kalt byretten i byer og herredsretten utenfor byer). Alle straffesaker blir først behandlet i by/herredsretten. I byretten møter Alf med forsvareren sin. For påtalemyndigheten kommer aktor, som skal prøve å bevise at Alf er skyldig. Tre personer skal bestemme om Alf er skyldig eller ikke. Fagdommeren er utdannet jurist, mens de to meddommerne er representanter for folket, og er oppnevnt av kommunen. De har ikke juridisk utdannelse. Alf erklærer seg skyldig i biltyveri, men ikke skyldig i innbrudd. Men de tre dommerne mener at det blir bevist utover rimelig tvil at Alf har begått innbruddet. De dømmer ham skyldig i biltyveri, innbrudd og hærverk. De tre dommerne skal også utmåle straffen. Strafferammen for Alfs forbrytelser er 5 år. Siden han er domfelt fra før, finner de ut at han behøver en lærepenge nå. De dømmer ham til 3 års ubetinget fengsel. Anke til lagmannsretten Alfs forsvarer er misfornøyd med både dommen og straffeutmålingen og anker saken til lagmannsretten. I lagmannsretten er det tre fagdommere og fire meddommere som skal avgjøre om Alf er skyldig, og utmåle straffen. (I alvorlige saker - med strafferamme på over 6 år - er det tre fagdommere og en jury på ti meddommere som avgjør skyldspørsmålet.) Lagmannsretten kommer også fram til at Alf er skyldig. De opprettholder straffen byretten gav ham. Høyesterett Alf er nå dømt skyldig en gang for alle. Det forsvareren hans kan gjøre, er å prøve å få redusert straffen hans ved å anke saken inn for Høyesterett. Høysterett tar ikke stilling til om noen er skyldige eller ikke, men den vurderer om straffen er for lang eller kort, og om det har skjedd formelle feil i saksbehandlingen i lagmannsretten. I Høyesterett sitter det bare fagd ommere, vanligvis 5. Men Alfs forsvarer vet at saken hans ikke er prinsipielt viktig nok til at Høyeserett vil ta den opp til behandling, så han anker den ikke. Dermed må samfunnet si adjø til Alf for en stund. Hvorfor straffer samfunnet Alf? -Samfunnet vil gi Alf en advarsel. Det vil lære ham å forstå at forbrytelser ikke lønner seg, slik at han ikke forbryter seg igjen når han kommer ut av fengselet. -Samfunnet vil skremme andre fra å begå forbrytelser. Når de ser at Alf blir straffet, vil de kanskje tenke seg om én gang til før de gjør noe kriminelt. Dette kalles at straffen har en preventiv effekt. Hva slags straff kan du få? Avhengig av hvor alvorlig samfunnet synes lovbruddet ditt er, kan du bli idømt: -bøter og erstatning (økonomisk straff)¨ -samfunnstjeneste -betinget fengsel -ubetinget fengsel Hvorfor begår folk lovbrudd? Mye forskning tyder på at grunnen til at de fleste ikke begår lovbrudd, ikke først og fremst er at de er redde for straff. De lar være å bryte loven fordi det er det samfunnet venter av dem, og fordi de er enige i at samfunnet skal vente lovlydighet av sine medlemmer. Men den sosiale kontrollen og enigheten om felles normer i samfunnet avtar ettersom bånd til familie og lokalsamfunnet blir svakere. Det er grunn til å anta at økningen i kriminaliteten er forbundet med den moderne samfunnsutviklingen med urbanisering og stoff- og alkoholproblemer som følger med. Statistisk kan man vise følgende: -langt flere menn enn kvinner begår lovbrudd -de fleste mennene er under 40 år -de kommer fra byer -de har lav utdanning -de opplever ofte sosiale problemer som narkotika- og alkoholmisbruk, problemer i familien, arbeidsledighet osv. Alf, som er 20 år, arbeidsledig og fra Oslo, hadde altså gode forutsetninger for å bli en lovbryter. Sivile saker Sivile saker gjelder konflikter mellom enkeltpersoner. Det kan for eksempel dreie seg om uenighet om arvefordeling eller skilsmisseoppgjør. I sivile saker har påtalemyndigheten ikke reist tiltale for lovbrudd, og ingen kan bli idømt fengsel. Sivilretten forsøker å finne ut hvilke av partene i konflikten som har rett. Sivile saker begynner i forliksrådet. Blir ikke partene enige der, kan saken gå videre i rettssystemet til by/herredsrett, lagmansrett og til og med Høyesterett.