Ordforklaringer til Næringsliv -- arbeidsgiverorganisasjoner Arbeidsgiverorganisasjonene skal forsvare arbeidsgivernes interesser overfor arbeidstakerorganisasjonene. Den eldste og største arbeidsgiverorganisasjonen er NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). Den ble dannet i 1900 under navnet Norsk Arbeidsgiverforening, og organiserer private arbeidsgivere. Arbeidsgivere innen kommuner og fylkeskommuner er organisert i KS (Kommunenes Sentralforbund). Når staten er arbeidsgiver, forhandler den direkte med sine arbeidstakere gjennom Arbeidsgiveravdelingen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. -- arbeidsledighet Vi kan skille mellom tre typer arbeidsledighet: -Konjunkturledighet har vi når etterspørselen i markedet går ned på grunn av lavkonjunktur i økonomien, i Norge og/eller i utlandet. Lav etterspørsel medfører at produksjonen går ned. Behovet for arbeidskraft blir mindre, og arbeidsledigheten øker. -Strukturledighet kan vi få når rasjonalisering og ny teknologi gjør mennesker overflødige i produksjonen. Eksempler på omstrukturering av produksjonen finner vi bl.a. i fiskerinæringen, hvor store, automatiserte skip krever mindre arbeidskraft enn mange, små båter gjorde før. Hvis den overflødige arbeidskraften ikke overføres til andre næringer, får vi strukturledighet. -Friksjonsledighet kalles det når folk går ledige i en periode på mindre enn seks måneder. Det tar ofte tid fra man mister en jobb til man finner en annen. En viss friksjonsledighet vil det alltid være i et samfunn. Derfor kan man si at et samfunn har full sysselsetting selv om det har et par prosents ledighet. -- arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven er en lov som skal sikre arbeidstakere et trygt og godt arbeidsmiljø. Den skal beskytte både mot ulykker og sykdom som følge av arbeidsmiljøet, og mistrivsel. Loven ble vedtatt av Stortinget i 1977. Den har bestemmelser om bl.a. -arbeidstid -oppsigelse -permisjon -sykefravær Disse bestemmelsene er det arbeidsgiverens ansvar å følge. Men loven krever dessuten at de ansatte skal ha innflytelse på sitt eget arbeidsmiljø. Bedrifter med flere enn 5 ansatte skal ha et verneombud. Verneombudet skal være talsmann overfor arbeidsgiveren hvis de ansatte er misfornøyde med arbeidsmiljøet. Virksomheter med flere enn 50 ansatte, skal ha et arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstilsynet (en statlig etat) skal kontrollere at loven blir gjennomført. -- arbeidstakerorganisasjoner Arbeidstakerorganisasjonene skal forsvare arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiverne og arbeidsgiverorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene er organisert slik: -Fagforeninger ("klubber") på de enkelte arbeidsplassene tar opp saker som er av betydning for de ansatte der gjennom sine valgte representanter, de tillitsvalgte. - Fagforeningene er sammensluttet i et landsomfattende fagforbund. Et eksempel på et fagforbund er Handel og Kontor, som organiserer arbeidstakere innen handel, bank, forsikring og privat kontorvirksomhet. -Mange fagforbund velger å gå sammen med andre fagforbund i hovedsammenslutninger. Idéen bak hovedsammenslutninger er at de skal ha større tyngde i forhandlinger med arbeidgiverne, enn et enkelt fagforbund. Fagforbundet Handel og Kontor er for eksempel med i hovedsammenslutningen LO (Landsorganisasjonen), sammen med ca. 30 andre fagforbund. LO er den eldste og største hovedsammenslutningen i Norge. Den ble stiftet i 1899 og har i dag ca. 900 000 organiserte. Andre, store hovedsammenslutninger er YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) og AF (Akademikernes Fellesforbund). YS organiserer mange av de samme typene fagforbund som LO, men mens LO har en sterk, politisk tilknytning til Arbeiderpartiet, er YS (dannet i 1974) partipolitisk uavhengig. AF organiserer arbeidstakere med relativt høy utdanning. AF og YS har hver seg i underkant av 300 000 medlemmer. -- blandingsøkonomi Blandingsøkonomi innebærer at næringsliv og produksjon i et samfunn stort sett er privateid og markedsstyrt, men at også staten spiller en aktiv rolle ved å legge rammer for økonomien, og eventuelt gripe direkte inn i den. Ideologien bak blandingsøkonomi kalles ofte sosialliberalisme. Sosialliberalismen ligger mellom ytterpunktene sosialisme og (markeds)liberalisme (se planøkonomi og markedsøkonomi). Sosialliberalismen understreker at individene både er selvstendige, og sosialt avhengige av hverandre. Den prøver å balansere individets og markedets frihet, med sosial trygghet og kontroll. -- BNP BNP (Bruttonasjonalproduktet) er den samlete verdien av varer og tjenester som er produsert i et land i løpet av ett år. Et BNP for et land regnes ut på omtrent samme måte som et regnskap for en bedrift, bare at det er flere tall å ta hensyn til. For å få et riktig BNP må man trekke fra verdien av de varene som gikk med til å produsere nye varer og tjenester. Skal jeg lage et regnskap for en restaurant, vil jeg ikke føre kjøttet jeg kjøpte fra slakter Hansen, som inntekt. Jeg vil føre det som utgift, og trekke det fra mine inntekter, for å få et faktisk bilde av restaurantens produksjon. BNP kan man bruke til å få en idé om den materielle velstanden i et land. Da deler man gjerne BNP på antall innbyggere i landet. BNP per innbygger vil oftest være høyere i et rikt land enn i et fattig. Sammenligner vi BNP for et land gjennom flere år, vil vi få et bilde av landets økonomiske utvikling. BNP har sine svakheter. Det tar ikke med svart arbeid og ulønnet arbeid, og sier ingenting om hvordan pengene er fordelt i samfunnet. -- egenkapital Egenkapitalen er den delen av pengene i en virksomhet som tilhører eieren eller eierne. Motsatt egenkapital er fremmedkapital - eller rett og slett gjeld. La oss si at du skal starte en restaurant og trenger 2 millioner i startkapital (for å komme i gang). Selv har du 500 000 kroner å legge i fordi du har arvet penger. De er din egenkapital. Resten av pengene låner du. Virksomheten din starter da med 1.5 millioner i fremmedkapital. Etterhvert som du betaler ned lånet, vil egenkapitalen i bedriften øke, og fremmedkapitalen synke. -- eierform En eierform sier hvordan eierforholdene i en virksomhet er offisielt organisert. Hvis du skal starte en bedrift, for eksempel en restaurant, må du ta stilling til hvilken eierform du vil ha. Ulike eierformer har ulike fordeler og ulemper. -Enkeltmannsforetak (ENK) eies av én person. Bare eieren bestemmer over hvordan virksomheten skal drives. Men eieren er også alene ansvarlig for forpliktelser og gjeld som virksomheten pådrar seg. Hvis du har lånt 1.5 millioner kroner til restauranten din, og ikke tjener nok til å betale renter og avdrag, kan du risikere å måtte selge huset og bilen din for å betale gjelden. -Ansvarlige selskaper (ANS) eies av to eller flere personer. Eierne bestemmer over driften av virksomheten. Som med enkeltmannsforetak er eierne personlig ansvarlige for forpliktelser og gjeld som virksomheten pådrar seg. -Aksjeselskaper (AS) består av én eller flere deltakere. Disse kalles aksjonærer. Aksjonærene er bare ansvarlige for gjeld med den kapitalen de selv har skutt inn i virksomheten. Hvis virksomheten går konkurs, taper aksjonærene bare de pengene de investerte til å begynne med. Til gjengjeld må virksomheten drives etter reglene i loven om aksjeselskaper, og aksjonærene står mindre fritt enn eierne i ENK og ANS. Andre eierformer er Andelslag (AL), komandittselskaper (KS) og stiftelser. Det er mange regler å sette seg inn i ved de ulike eierformene, så det klokeste er nok å søke faglig hjelp. -- etablererstipend Et etablererstipend er direkte økonomisk støtte til folk som planlegger å starte sin egen virksomhet. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) gir i visse tilfeller etablererstipend. En betingelse er at SND tror virksomheten kan bli lønnsom. De ulike kommunene har næringsfond for støtte til etablering innen kommunen. Ta kontakt med SND (www.snd.no) for mer informasjon. -- etterspørsel Etterspørselen i markedet er markedets behov for en vare eller tjeneste. Etterspørselen etter en vare eller tjeneste vil avgjøre hvor mye av varen eller tjenesten som blir produsert. Lav, samlet etterspørsel i markedet er en årsak til konjunkturledighet. Etterspørselen bestemmes av kjøpekraft og forventninger. -- forretningsidé En forretningsidé er første skritt på vei mot å starte en egen virksomhet. En forretningsidé bør være mer utviklet enn bare f.eks. "Jeg har lyst til å starte en restaurant, for jeg har alltid likt mat", ellers er sjansen stor for at du aldri kommer videre. Neste skritt kan være å tenke: -hva slags mat kan jeg servere som det er behov for (etterspørsel etter) i markedet? -hvilken målgruppe (kundegruppe) kan jeg nå med produktet mitt? -hvordan kan jeg gjøre mitt produkt mer interessant for målgruppen enn lignende produkter på markedet? En forretningsidé til en restaurant kan da f.eks. se slik ut: -I dag er det stor etterspørsel etter eksotisk mat i storbyene. Dessuten er det moderne å blande mat fra ulike kulturer og tradisjoner. Jeg vil servere mat fra landet X med innslag av andre kulturers mattradisjoner, for det er det ennå ingen som gjør. -Målgruppen min vil være de med sans for det spesielle, altså først og fremst folk under 50, i en storby. -Unge mennesker som liker å gå ut, er i målgruppen min, og de har ofte ikke så god råd. Jeg satser på å få en god kokk, og å holde utgifter til restaurantlokale nede, slik at jeg kan holde et rimelig prisnivå og samtidig servere god mat. -- forretningsplan En forretningsplan er en videreutvikling av en forretningsidé. En forretningsplan vil fortelle deg mye om hvordan og om virksomheten din kan bli lønnsom, før du eventuelt setter i gnag og investerer penger og arbeid. Dessuten vil en god forretningsplan være en forutsetning for at du kan få lån eller etablerestipend til virksomheten din. En forretningsplan bør ta for seg -Hva vil du produsere, og hvorfor? -Hva vil du trenge og lokaler og utstyr, og hva vil det koste? -Hvor mange (hvis noen) trenger du å ansette, og hva vil det koste? -Hvem er målgruppen din, og hvor mye kan du regne med å selge til dem? -Hvordan skal du markedsføre produktet ditt? -Hva slags eierform har du planlagt? -Når regner du med å begynne å gå med overskudd (tjene penger)? Målet må være at du etterhvert skal tjene penger på virksomheten din, altså at inntektene blir større enn utgiftene. Du må vise både deg selv og folk du vil skal finansiere virksomheten din, at det er sannsynlig at du vil klare dette. -- forventninger Forventninger er, ved siden av kjøpekraft, med på å styre både tilbudet og etterspørselen i en markedsøkonomi. Like før årtusenskiftet gikk etterspørselen etter datamaskiner ned. Grunnen var ikke at folk hadde dårlig råd, men at markedet forventet problemer med maskiner og programvare ved overgangen fra -99 til -00. Problemene kom ikke, og etterspørselen steg kraftig etter nyttårsskiftet. Et annet eksempel på at forventninger om framtiden er med på å styre etterspørselen, er aksjemarkedet. Både små og store investorer kjøper og selger aksjer ut ifra hvordan de forventer det vil gå med aksjekursene (prisen på hver aksje) i nærmeste framtid. Forventningene kan ha en selvoppfyllende effekt. Hvis mange venter at en bestemt type aksjer vil falle i verdi, selger de disse aksjene, og resultatet er at aksjene faktisk faller i verdi, selv om det ikke er andre grunner til verdifallet enn at investorene forventet at de ville falle. En stor investor med stor innflytelse i markedet kan spekulere i forventninger. Hvis storivestoren selger alle sine aksjer i en virksomhet, vil andre investorer kanskje forvente at aksjekursene ville falle. Hvis de andre også selger, faller aksjekursene. Storinvestoren kan så kjøpe tilbake aksjene til en billigere pris enn han solgte dem for, og tjene på handelen. Forventninger til framtiden vil også være med på å styre tilbud og produksjon i samfunnet. Investorer kan f.eks. velge å investere penger i Internett før etterspørselsen i markedet er stor, fordi de forventer at etterspørselen etter Internettjenester vil stige i framtiden, og de gjerne vil være tidlig ute. Forventninger til hva man trenger for å ha et godt liv, vil være med på å styre etterspørselen i kundemarkedet. Selv om folk har god nok kjøpekraft til å skaffe seg syngende vekkerklokker, er det ikke sikkert de synes de trenger det for å ha et godt liv. -- (helse)forskrifter En forskrift er en regel som regjering eller departementer gir med utgangspunkt i en lov. Lovene som blir vedtatt av Stortinget, er ofte generelle. De inneholder ikke alle regler som trengs i ulike situasjoner. Regjeringen har fullmakt fra Stortinget til å vedta utfyllende regler til Stortingets lover. Dette kalles fullmaktslovgivning. Regler gitt ved fullmakt kalles forskrifter. En forskrift en like bindende som en lov. Det finnes en mengde forskrifter på ulike samfunnsområder, og hvert departement lager forskriftsamlinger for sitt ansvarsområde. De kan kjøpes i bokhandelen. For restaurantdrift gjelder for eksempel strenge helseforskrifter som sorterer under Helse- og Sosialdepartementet. -- hovedavtalen Hovedavtalen er en avtale om grunnleggende rettigheter og plikter for arbeidstakere og arbeidgivere. I 1935 ble hovedavtalen inngått mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening (nå NHO). Senere har avtalen blitt utvidet og forandret på. Hovedavtalen har regler bl.a om -organisasjonsfrihet - retten for arbeidstakere og arbeidsgivere til å organisere seg. -forhandlingsrett mellom arbeidstakere og arbeidsgivere -bedriftsdemokrati - retten for arbeidstakerne til å være med å bestemme over sin arbeidsplass -streik og lockout som lovlige kampmidler mellom tariffperiodene. Hovedavtalen ligger til grunn for mange andre avtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. En lignende avtale finnes mellom staten som arbeidsgiver, og de statsansatte. Hovedavtalen er ingen lov som er vedtatt av Stortinget. Men siden den er akseptert både av arbeidstakere og arbeidsgivere, fungerer den likevel som en slags "grunnlov" i arbeidslivet. -- inflasjon "Inflasjon" kommer fra latin; "oppblåsning". Inflasjon er en kraftig og vedvarende prisstigning. Årsaken til inflasjon er at etterspørselen etter varer og tjenester i markedet er større enn tilbudet. Mangel på varer og tjenester i markedet kan - og vil - føre til at produsentene tar høyere priser for disse varene og tjenestene for å få størst mulig fortjeneste. Så vil lønnsmottakerne kreve høyere lønn for å få råd til å kjøpe produktene. Høyere lønn til arbeidstakerne vil føre til høyere lønnsutgifter for produsentene. Produsentene vil sette prisene på produktene enda mer opp for å tjene inn de økte lønnsutgiftene. Folk vil kreve enda høyere lønn, prisene går enda mer opp - og inflasjonsspiralen er i gang. For et land som er avhengig av å selge mange av varene og tjenestene sine i utlandet, vil inflasjon ha en ekstra negativ effekt på samfunnsøkonomien. Varene og tjenestene landet produserer, vil fort bli for dyre å selge i utlandet. Økonomiske nedgangstider og arbeidsledighet blir resultatet. En måte å hindre inflasjon på, er å holde den samlete etterspørselen i samfunnet nede. Det kan f.eks. gjøres ved at renter, skatter og avgifter holdes høye, slik at kjøpekraften holdes nede, og ved at det offentlige ikke investerer for mange penger i markedet. Inflasjon kan finne sted i noen sektorer av økonomien selv om den generelle prisstigningen i samfunnet er lav. I og rundt Oslo er for eksempel etterspørselen etter boliger mye større enn tilbudet, og boligprisene stiger kraftig, selv om prisstigningen på de fleste andre varer og tjenester er lav. -- investorer "Investere" kommer fra latin "in" og "vestere", "ta på klær". Å investere er å plassere penger i noe man venter vil gi fortjeneste i framtiden. Du kan for eksempel investere i en bedrift, i aksjer, eller i en pensjonsforsikring. Å kjøpe noe til forbruk er ikke en investering. En investor er en som investerer. En investor kan være en person, en bedrift, staten, osv. -- kjøpekraft Kjøpekraften er penger som er til overs etter at nødvendige utgifter er betalt. For deg som privatperson er din kjøpekraft de pengene du har igjen til forbruk, sparing eller investering etter at du har betalt dine nødvendige utgifter. Nødvendige utgifter er for eksempel utgifter til leie av bolig eller betaling av renter og avdrag på boliglån, strøm, transport og mat. Din kjøpekraft vil derfor avhenge både av hvor mye lønn du får (inntekter), og prisene på de nødvendige utgiftene. Både lønnsnivået, rentenivået, skattenivået og det generelle prisnivået vil ha betydning for din kjøpekraft. Det hjelper lite for din kjøpekraft om lønnen din går opp, hvis skatter, avgifter eller priser går like mye opp. Ved tarifforhandlinger krever arbeidstakerne derfor ofte en økning i kjøpekraften (reallønnsvekst ) heller enn bare høyere lønn. Kjøpekraften styrer, sammen med forventninger, etterspørselen etter varer og tjenester i markedet. -- konjunkturer "Konjunktur" kommer opprinnelig fra latin "conjugere"; "forbinde". Konjunkturer brukes for å beskrive den økonomiske situasjonen i samfunn. "Lavkonjunkturer" indikerer at samfunnet er i en dårlig, økonomisk situasjon, "høykonjunkturer" det motsatte. Svingningene mellom lavkonjunkturer og høykonjunkturer kalles "konjunkturbølger". I økonomisk teori er konjunkturbølger naturlige. Et forenklet bilde: Ved lavkonjunkturer vil etterspørselen etter varer og tjenester synke. Produksjonen av varer og tjenester går ned, det trengs mindre arbeidskraft, og arbeidsledigheten (konjunkturarbeidsledighet) øker. Storinvestorer, som store bedrifter, banker og staten, tør ikke investere i markedet, og etterpørselen i markedet synker enda mer, og dermed produksjonen. Men samtidig synker prisene, fordi tilbudet på varer og tjenester er større enn etterspørselen. Det blir etterhvert billig for de som har sittet på kapitalen sin istedenfor å investere den, å kjøpe seg inn i markedet. Når de begynner å investere igjen, øker etterspørselen i markedet. Produksjonen øker, det blir behov for mer arbeidskraft, og arbeidsledigheten synker. Folk for større kjøpekraft, etterspørselen stiger enda mer, og samfunnet er på vei ut av lavkonjunkturene og mot høykonjunkturer. -- konsesjonslovene "Konsensjon" kommer fra latin "concedere"; "innrømme". Konsesjonslover er lover som regulerer kjøp og bruk av større eiendommer og bedrifter. Konsesjonslovene er et godt eksempel på statens aktive rolle i en blandingsøkonomi. Konsesjonslovene ble vedtatt av Stortinget etter at engelskmenn, tyskere og franskmenn for hundre år siden kjøpte opp norske fossefall, norske skogeiendommer og norsk industri. Man var redd for at Norge ville ende opp som en kolonistat om oppkjøpene fortsatte. Ifølge konsesjonslovene skal staten godkjenne (gi konsesjon til) kjøp av store eiendommer og bedrifter. Staten kan også sette betingelser for kjøpet. Staten kan for eksempel nekte en bedrift å kjøpe opp en annen bedrift fordi det vil svekke konkurransen i markedet og være til ulempe for forbrukerne. Dette betyr at hvis du har lyst til å kjøpe opp en stor, norsk bedrift som Norsk Hydro, så spiller det ingen rolle hvor mye penger du har hvis ikke staten godkjenner kjøpet og gir deg konsesjon. -- lockout "Lockout" kommer fra (er) engelsk, og betyr "stenge ute". Ved en lockout stenger arbeidsgiveren sine ansatte helt eller delvis ute fra arbeidsplassen. Lockout er et lovlig kampmiddel for arbeidsgiveren hvis tarifforhandlingene ikke fører frem, akkurat som streik er der for arbeidstakerne. -- låne til bedrift Du kan prøve å låne penger til å starte en egen virksomhet både fra det offentlige og det private. SND kan, ved siden av etablererstipend, gi lån til etablering av egen virksomhet. Ellers finnes det fylkeskommunale ordninger. I det private finnes det flere muligheter, bl.a: -banker -forsikringsselskaper -kredittforetak Uansett hvor du vil låne penger, er det en forutsetning at du kan presentere en god forretningsplan for å kunne få lån. -- markedsøkonomi I en ren markedsøkonomi er det markedet alene som bestemmer tilbud, etterspørsel og priser. Staten er svak og har en passiv rolle i økonomien. En ren markedsøkonomi har sitt ideologiske forsvar i (den økonomiske) liberalismen. Sentralt i liberalismen er at samfunnsmedlemmer skal få styre sine egne liv fritt, både økonomisk og privat. Staten skal ikke blande seg inn, og heller ikke bruke penger på å støtte folk som ikke kan betale for varer og tjenester selv, via trygder og sosialhjelp. Slik vil - ifølge liberalistene - folk jobbe hardt og entusiastisk, og samfunnsøkonomien blomstre (se også blandingsøkonomi og planøkonomi). -- målgruppe En målgruppe er de menneskene du tror vil ha interesse av å kjøpe et bestemt produkt. Målgruppen vil variere med hva slags produkt du har å tilby. Produserer du barnetøy, vil målgruppen din være foreldre med små barn, og markedsføringen din bør rette seg mot denne gruppen. Importerer du Ferrari, vil mårgruppen din innskrenke seg til de som virkelig har penger til overs. Driver du en restaurant, vil målgruppen din avhenge av hva slags mat du selger, prisnivået, og hvor restauranten ligger. Hvis du vil starte en bedrift, er det lurt å så fort som mulig tenke over hvilken målgruppe produktene dine kan nå, og hvor stor den er. Det er viktig å ha definert en målgruppe i en forretningsplan. -- overoppheting av økonomien Overoppheting er når sterk etterspørsel i markedet driver lønns- og prisnivået ut av kontroll. Stor etterspørsel etter varer og tjenester i markedet kan ha årsak i at folks kjøpekraft blir stor, og/eller at f.eks. det offentlige investerer mye penger til bygging av sykehus, skoler o.l. i offentlig sektor. Sterk etterspørsel vil drive produksjonen av varer og tjenester i været. Etterspørselen vil i en periode være større enn tilbudet, og prisene på produktene går opp. Det vil trenges mer arbeidskraft i produksjonen, og noen næringer opplever knapphet på arbeidskraft. Økte priser fører til at arbeidstakerne krever mer lønn, og knapphet på arbeidskraft og god inntjening gjør at arbeidsgiverne gir etter for krav om mer lønn. Økte lønnskostnader øker produksjonsutgiftene, og prisene settes enda mer opp. Arbeidstakerne krever igjen mer lønn, prisene går enda mer opp, og man er inne i en lønns- og prisspiral. Får denne spiralen utvikle seg i fred, blir resultatet inflasjon, med de negative konsekvensene det har for en eksportbasert økonomi som den norske. -- planøkonomi I en planøkonomi planlegger og styrer staten økonomien i samfunnet. Staten bestemmer hva som skal produseres og selges i samfunnet, og eier ofte bedrifter og produksjonsmidler selv. Private har liten eller ingen innflytelse på økonomien. I en planøkonomi er det altså ikke etterspørselen som styrer tilbudet, men staten. Planøkonomien har sitt ideologiske forsvar i sosialismen og kommunismen. I motsetning til sosialliberalister og liberalister (se blandingsøkonomi og markedsøkonomi), ser sosialismen og kommunismen et fritt marked som et urettferdig system hvor bare de sterkeste klarer seg, og de svake går til grunne. Staten må sørge for å utjevne medfødte og innlærte forskjeller mellom folk ved å kontrollere markedet og fordele godene rettferdig mellom samfunnsmedlemmene. Planøkonomi ble før praktisert i store deler av verden, som i Sovjet, østblokklandene og Kina. Når nå også Kina har beveget seg i retning av et friere marked, er systemet i konsekvent form sjeldent. Nærmest kommer land som Nord-Korea og Kuba. -- primær- sekundær og tertiærnæring "Primær", "sekundær" og "tertiær" kommer fra latin og betyr "første", "andre" og "tredje". Det er vanlig å dele næringer inn i hvor gamle de er i, og hvor basiske de er for, et samfunn. Jordbruk, skogbruk og fiske er de eldste næringene i Norge, og blir kalt primærnæringer. Primærnæringene produserer råvarer. Råvarene blir bearbeidet i industrien, og i håndverk. Disse næringene produserer foredlete varer, og er sekundærnæringer. Varene skal distribueres og selges. Transport, handelsbedrifter, banker og butikker er med i denne prosessen, og kalles tertiærnæringer. De produserer tjenester, og blir også kalt servicenæringer. Også skoler, sykehus og offentlige etater produserer tjenester og er med i tertiærnæringene. Kvartærnæringer er et nytt begrep. Tanken er at næringer som produserer tjenester som har med kunnskap og informasjon å gjøre, skal skilles ut fra tertiærnæringene, blant annet fordi de vokser fort. Yrker som har med IT, forskning, informasjonsformidling (f.eks. media) vil etter denne definisjonen falle inn under kvartærnæringene. -- priser En pris er en vares eller tjenestes verdi i penger. I en ren markedsøkonomi, uten statlig styring, vil forholdet mellom tilbud og etterspørsel bestemme prisene på varer og tjenester. Hvis etterspørselen etter en vare er større en tilbudet, vil prisen på varen gå opp. Hvis tilbudet er større enn etterspørselen, vil prisen synke. Dette vil også gjelde for kjøp og salg av arbeidskraft. Hvis det er lett å få tak i arbeidskraft (tilbudet på arbeidskraft er større enn etterspørselen) vil lønningene være lave, i motsatt tilfelle vil lønningene være høye. I en blandingsøkonomi som den norske, vil flere andre faktorer enn tilbud og etterspørsel bestemme prisene. Offentlige skatter og avgifter vil f.eks. innvirke på produksjonskostnadene og dermed på prisene. Arbeidsmiljøloven og minstelønnssatser gjør at arbeidskraft ikke bare kjøpes og selges fritt på markedet. I en planøkonomi vil staten regulere både lønninger og til dels priser. -- produksjon "Produsere" kommer fra latin; "føre fram". Produksjon brukes i vid fortstand om det å framstille varer eller tjenester for salg eller forbruk. Industriell produksjon vil framstille industriprodukter, kunstnerisk produksjon kunstprodukter. En restaurant vil produsere mat og service. -- produksjonsutstyr Produksjonsutstyr er det du materielle utstyret du trenger for å produsere varen eller tjenesten din. I en retstaurant vil produksjonsutstyret for eksempel innbefatte et egnet lokale, møbler og kjøkkenutstyr. I en forretningsplan er viktig å prøve å beregne hva slags produksjonsutstyr du trenger, hvor du skal få tak i det, og hva det vil koste. I vår tid ser vi at produksjonsutstyr som maskiner og datateknologi i flere næringer mer og mer overtar for menneskelig arbeidskraft. Det er ofte billigere å ansette en maskin enn et menneske. Tenk bare på hva du snakker med om du ringer til en bank eller til en kino. At produksjonsutstyr overtar for mennesker, kan være en årsak til strukturledighet. -- streik "Streik" kommer fra engelsk "strike (work)"; ramme eller avbryte arbeidet. Ved en streik går arbeidstakerne til felles stans av arbeidet. Streik er et lovlig kampmiddel for arbeidstakerne mellom to tariffperioder - det vil si hvis arbeidstakerne og arbeidsgiverne ikke har blitt enige om en tariffavtale i tarifforhandlingene. Hensikten med slike streiker er å presse arbeidsgiverne til å godta krav om lønn eller andre arbeidsforhold. Arbeidsgiverne kan på sin side svare med lockout. Hvis Stortinget synes en streik er en trussel mot landets interesser, kan det vedta å avbryte streiken og la uenigheten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere gå til tvungen lønnsnemd. Det kan skje hvis f.eks. arbeidstakere innen politi, helsevesen eller oljeindustrien streiker. I en tariffperiode - når en tariffavtale gjelder - er det ikke lov å streike for å oppnå høyere lønn. Men det er mulig å gjennomføre korte streiker for å markere politiske standpunkter (politisk streik). -- svart arbeid Svart arbeid er arbeid som ikke blir rapportert til ligningsmyndighetene. Oppskriften er slik: Hvis verken arbeidstaker eller arbeidsgiver oppgir arbeidet til skattemyndighetene, slipper arbeidstakeren å betale skatt, og arbeidsgiveren slipper å betale omsetningsavgift (moms) og eventuelt arbeidsgiveravgift. Staten taper inntekter, og arbeid som ikke er rapportert, kan heller ikke ses og tas med i BNP. -- tariffavtale "Tariff" kommer gjennom det italienske "tariffa"; "regning", fra det arabiske "ta'rif"; "kunngjøring". En tariffavtale er en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som først og fremst omfatter lønn og arbeidstid. En tariffavtale gjelder som oftest for to år av gangen, men blir gjerne reforhandlet hvert år fordi prisstigning, forandringer i rentenivå og ellers i økonomien, gjør det nødvendig. En tariffavtale blir forhandlet fram i tarifforhandlinger. -- tarifforhandlinger "Tariff" kommer gjennom det italienske "tariffa"; "regning", fra det arabiske "ta'rif"; "kunngjøring". Tarifforhandlinger mellom representanter for arbeidgivere og arbeidstakere har til hensikt å komme fram til tariffavtale om lønns- og arbeidsforhold. Tarifforhandlingene mellom store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner som LO og NHO foregår vanligvis hvert år. Begge parter legger fram sine krav til lønnsnivå, arbeidstid o.l. og prøver gjennom forhandlinger å komme fram til en avtale begge parter kan leve med. Blir partene enige, sendes avtaleforslaget vanligvis til organisasjonenes medlemmer til uravstemning. Blir de ikke enige, må de gjennom en mekling hvor en uavhengig meklingsmann skal prøve å få partene til å godta en avtale. Blir de heller ikke her enige, kan partene bruke kampmidlene streik og lockout for å presse sine krav igjennom. -- tvungen lønnsnemd (voldgift) Hvis regjeringen og Stortinget synes at en streik eller en lockout blir en fare for landets økonomi eller folks helse og sikkerhet, kan den vedta tvungen lønnsnemd for å få slutt på streiken eller lockouten. Regjeringen legger fram et lovforslag til Stortinget om lønnnemd i den aktuelle konflikten. Hvis Stortinget vedtar forslaget, blir streiken eller lockouten ulovlig. Lønnsnemden består av 7 personer, to fra hver av partene i konflikten, og tre nøytrale. De bestemmer en ny tariffavtale for partene, som partene må godta. Tvungen lønnsnemd har vært brukt både ved streiker i helsevesenet og ved streiker i oljevirksomheten. -- ulønnet arbeid Ulønnet arbeid er arbeid som kommer samfunnet til nytte, og som det ikke betaler for. Omsorgsarbeid i hjemmet er en vanlig type ulønnet arbeid. Hvis du tar deg av en syk slektning hjemme istedenfor å sende ham eller henne på sykehjem, sparer samfunnet penger til sykehjemsplassen. Men du får ikke lønn for det. Siden du ikke får lønn, kommer ulønnet arbeid, i likhet med svart arbeid, ikke med i landets BNP. -- uravstemning "Ur-" kommer fra tysk/norrønt; "ut av, ut fra". Når representantene for en arbeidsgiver- og arbeidtakerorganisasjon blir enige om et forslag til tariffavtale, sendes forslaget vanligvis ut til alle medlemmene i organisasjonene for uravstemning. Medlemmene sier da "ja" eller "nei" til avtaleforslaget. Blir det flertall for "ja", blir avtalen vedtatt.