Arbeids- og næringsliv Grunnleggende sammenhenger i samfunnsøkonomien Statlig styring og markedsstyring Arbeidstakere og arbeidsgivere Å starte en egen bedrift 1. Grunnleggende sammenhenger i samfunnsøkonomien Har du noen gang lurt på hvorfor -et argument for å ikke sette ned lånerenten er frykt for overoppheting av samfunnsøkonomien? -et argument for at det offentlige ikke vil bruke mer penger på helsevesen og utdanning er at de frykter inflasjon? -mange mener at en viss arbeidsledighet er sunt for samfunnsøkonomien? -dårlig konjunkturer i utlandet kan skape arbeidsledighet i Norge? -ny teknologi kan skape arbeidsledighet? -man bruker ordet BNP når man snakker om lands økonomi? For å forstå arbeids- og næringslivet i et samfunn, bør du først sette seg inn i noen grunnleggende sammenhenger i økonomien. I løpet av dette kapittelet vil vi svare på spørsmålene over - bare følg med. -- Produksjon og etterspørsel I et samfunn med markedsøkonomi er det er nært samspill mellom etterspørsel etter og produksjon av varer og tjenester. Stiger etterspørselen etter en vare eller tjeneste, så øker produksjonen av varen eller tjenesten. La oss si at det blir populært å gå ut og spise på restaurant, og at folk gjerne vil smake på mye forskjellig mat. Etterspørselen etter restauranter og restaurantmat øker. Det dukker opp flere, nye restauranter for å dekke etterspørselen. Produksjonen innen restaurantnæringen øker på grunn av økt etterspørsel i markedet. -- Tilbud, etterspørsel og priser Forholdet mellom etterspørsel og tilbud påvirker prisene. Med flere restauranter blir det større konkurranse på pris og kvalitet. Hvis tilbudet på restauranter blir større enn etterspørselen etter restauranttjenester, vil restaurantene konkurrere om kunder, og konkurransen presser prisene nedover. Den motsatte prisutviklingen vil skje om etterspørselen er større enn tilbudet. Dette kan f.eks. skje hvis en vare eller tjeneste er vanskelig å få tak i eller produsere. Sjeldne matvarer som trøfler (en type sopp) og østers (en type skjell) ligger høyt i pris fordi de er vanskelige å få tak i, og etterspørselen overstiger tilbudet. Hvis etterspørselen etter arbeidskraft er større enn tilbudet på arbeidskraft (altså at det blir mangel på arbeidskraft), vil det bli dyrt for arbeidsgivere å kjøpe arbeidskraft. Lønningene stiger. Men er det arbeidsledighet, slik at tilbudet på arbeidskraft blir større enn etterspørselen, vil arbeidsgiveren kunne kontrollere lønningene, og de vil holde seg stabile eller gå ned. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel varierer fra næring til næring og fra sted til sted. Det kan f.eks. godt være mangel på arbeidskraft i en næring og ikke i en annen. I IT-bransjen er det i dag sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft hos arbeidsgiverne, og lønningene er høye. I mange andre bransjer er det god tilgang på arbeidskraft, og lønningene holder seg stabile. I Oslo er etterspørselen etter bolig høyere enn tilbudet, fordi flere vil bo i Oslo enn det er bygget boliger til. Boligprisene skyter i været. I mange distrikter er forholdet motsatt; det er større tilbud på boliger enn etterspørsel etter boliger. Boligprisene holder seg lave i forhold til i Oslo. -- Kjøpekraft og forventninger styrer etterspørselen Etterspørsel og kjøpekraft Etterspørselen etter en vare eller tjeneste på markedet vil for det første være avhengig av kjøpekraften i samfunnet. Folks kjøpekraft er hva de tjener, minus nødvendige utgifter som skatter, avgifter, renter og avdrag på lån, og andre nødvendige levekostnader. Med høye inntekter og lave utgifter vil du ha høy kjøpekraft, og omvendt. Det samme prinsippet gjelder for bedrifters og staters kjøpekraft. Har de godt overskudd, har de god kjøpekraft. Hvis folk har lite penger til overs, er det mindre sannsynlig at de vil gå mye på restaurant (i hvert fall dyre restauranter), enn hvis de har penger nok. Hvis en bedrift har lite overskudd, vil den ikke kunne etterspørre så mye i produksjonsutstyr og andre varer og tjenester i markedet, som hvis bedriften tjener bra. Hvis staten er fattig, vil den ikke kunne bruke så mye penger på utbygging av veier, helsevesen og andre offentlige tilbud. Slik påvirker kjøpekraften etterspørselen i markedet, både på privatforbruker- bedrifts- og statsplan. -- Etterspørsel og forventninger Forventninger styrer også etterspørselen i markedet. Hvis du som privatforbruker synes framtiden ser mørk eller usikker ut, kan det godt hende du lar være å bruke penger selv om du har dem. Kanskje du sparer isteden, og lar være å bruke penger til framtiden ser lysere ut. Hvis mange nok tenker slik, synker den samlete etterspørselen i samfunnet. Politikerne kan la være å bruke mye penger i offentlig sektor fordi de forventer en overoppheting av økonomien (mer om overoppheting snart) hvis de gjør det. Aksjemarkedet er i stor grad styrt av investorenes forventninger til hvordan aksjekursene vil utvikle seg, og hvordan andre investorer vil opptre. Forventninger til hva som skal til for å leve et godt liv, er viktig for etterspørselen blant privatforbrukerne. Hvis folk synes det å gå ut og spise er viktig for et godt liv, vil etterpørselen etter restauranttilbud være stor. Hvis de derimot mener at å spise ute er unødvendig, eller mindre viktig enn mange andre ting å bruke penger på, vil etterspørselen være liten, selv om kjøpekraften kanskje er god nok. (Det sies at i økonomiske oppgangstider bruker folk mye penger på store investeringer som hus og bil, og mindre på uteliv og underholdning. Motsatt i nedgangstider.) -- Mer om priser Produksjonskostnader og produktpriser Prisene på varer og tjenester vil, som vi har sett, bli påvirket av forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Men de vil også være avhengige av hva det koster å produsere varen eller tjenesten. Produksjonskostnadene vil bl.a. avhenge av utgifter til arbeidskraft og produksjonsutstyr. Lønnsnivå og priser Hvor store utgiftene til arbeidskraft er, vil være bestemt av av lønnsnivået til arbeidstagerne (og selvfølgelig av hvor mange ansatte man trenger). Hvis det er knapphet på arbeidskraft til en bestemt næring i samfunnet, vil lønnsnivået innen næringen gå opp. Er det stor arbeidsledighet innen samfunnet eller for mye arbeidskraft til en bestemt næring, vil lønningene holde seg stabile. Går lønnsutgiftene til arbeidskraft opp, så går produksjonskostnadene opp. Går produksjonskostnadene opp, vil prisene på produktet stige. Et høyere lønnsnivå i samfunnet vil altså føre til prisstigning. Rasjonalisering og priser Ny teknologi kan i mange næringer redusere kostnadene til produksjonsutstyr. Dessuten vil den ofte redusere behovet for menneskelig arbeidskraft, og dermed lønnskostnader. (I primærnæringer som jordbruk, fiske og skogbruk har denne utviklingen vært tydelig i vår tid.) Lavere priser kan være resultatet - men også strukturledighet. -- Nå bør vi vite nok til å svare på de tre første spørsmålene vi stilte til å begynne med. -Hvorfor er frykt for overoppheting av samfunnsøkonomien et argument for å ikke sette ned lånerenten ? Overoppheting av økonomien og inflasjon Hvis lånerenten settes ned, vil den samlete kjøpekraften i samfunnet gå opp. (Samme effekt på kjøpekraften får vi om skatter og avgifter senkes, eller lønn og trygder økes.) Etterspørselen etter varer og tjenester vil øke. Produksjonen av varer og tjenester vil skyte fart. Økt produksjon vil kreve mer arbeidskraft. Det blir knapphet på arbeidskraft innen flere næringer. Lønnsnivået presses opp. Det fører til -at produksjonskostnadene til arbeidskraft øker, og dermed produktprisene. -høyere priser på varer og tjenester vil få folk til å kreve enda mer lønn. Produksjonskostnadene og produktprisene øker tilsvarende. -et høyere lønnsnivå fører til at kjøpekraften og etterspørselen i samfunnet øker enda mer, og dermed produksjonen - og så øker lønnsnivået, kjøpekraften og etterspørselen igjen, og produksjonen, og prisene, i en oppadgående spiralbevegelse. Resultatet av overopphetingen blir en vedvarende prisstigning, eller inflasjon. Inflasjon og arbeidsledighet Norge er et land som i stor grad er avhengig av eksportinntekter. Hvis norske varer og tjenester blir dyrere, blir det vanskelig å få solgt dem i utlandet. Resultatet av en høy prisstigning i Norge vil være at landet taper store eksportinntekter, og etterhvert vil få økonomiske problemer, og økt arbeidsledighet. -- -Hvorfor er frykt for inflasjon et argument for at det offentlige ikke vil bruke mer penger på helsevesen og utdanning? Hvis det offentlige investerer mange penger i f.eks. helse- og utdanningssektoren, vil det føre til at den samlete etterspørselen i samfunnet øker. Bygging og utbedring av skoler, sykehjem og sykehus vil føre til økt etterspørsel etter blant annet byggematerialer, transport, håndverkere og annen arbeidskraft. Høyere lønninger til helse- og undervisningspersonell vil føre til økt kjøpekraft hos disse gruppene, og dessuten kan det føre til at andre yrkesgrupper krever mer lønn, så de også får økt kjøpekraft. Et mulig resultat er overoppheting av økonomien, og inflasjon, som beskrevet over. -- -Hvorfor mener mange at en viss arbeidsledighet er sunt for samfunnsøkonomien? Med en viss, konstant arbeidsledighet vil det ikke bli knapphet på arbeidskraft i produksjonen. Lønningene presses ikke i været. Produksjonskostnadene og prisene kan holdes nede, og eksportnæringene forblir konkurransedyktige. -- -Hvordan kan dårlige konjunkturer i utlandet skape arbeidsledighet i Norge? Konjunkturledighet Husk at hvis etterspørselen etter varer og tjenester går ned, synker produksjonen. Når produksjonen synker, er det mindre behov for arbeidskraft. Arbeidsledigheten øker. Store deler av norsk produksjon er avhengig av å selge produktene sine i utlandet. Hvis etterspørselen etter de norske produktene går ned på grunn av dårlig økonomi (lavkonjunkturer) i andre land, vil produksjonen i Norge synke. Det blir mindre behov for arbeidskraft. Arbeidsledigheten vil øke. Økt arbeidsledighet vil i sin tur føre til lavere kjøpekraft i befolkningen. Bedrifter og investorer vil være forsiktige med å investere i markedet i dårlige tider. Dette vil igjen føre til mindre etterspørsel på det norske markedet. Produksjonen vil gå ytterligere ned, enda flere blir arbeidsledige, og vi er inne i en negativ spiral. Denne typen ledighet kalles konjunkturledighet. -- -Hvorfor kan ny teknologi skape arbeidsledighet? Strukturledighet Ny teknologi og rasjonalisering reduserer ofte behovet for menneskelig arbeidskraft. Dette skjer på mange områder i samfunnet. I primærnæringene jordbruk, fiske og skogsdrift har antallet sysselsatte gått dramatisk ned i vårt århundre, mens produksjonen har gått opp. Når du ringer for å bestille en kinobillett, får du i dag oftest snakke med en automat istedenfor et menneske. Produksjonen omstruktureres for å bli mer lønnsom og effektiv, og ofte er det billigere med maskiner enn menneskelig arbeidskraft. Når folk blir arbeidsledige på grunn av slike strukturforandringer i produksjonen, kalles det strukturledighet. -- -Hvorfor bruker man ordet BNP når man snakker om lands økonomi? Tenk deg at du skal finne ut hvor rikt landet X er, uten å reise dit. Hva gjør du? BNP Du kan se på landets bruttonasjonalprodukt (BNP). BNP er verdien av alle varer og tjenester som er produsert i et land i løpet av et år. BNP måler altså den samlete produksjonen i landet. Som vi har sett, betyr en høy produksjon at et samfunn har høy fart i økonomien, og at kjøpekraften og etterspørselen i befolkningen sannsynligvis er god. Et høyt BNP per innbygger indikerer en høy, materiell levestandard. Men BNP forteller ikke alt. BNP sier ingenting om fordelingen av godene i landet X. Kanskje er det slik der at noen er veldig fattige, og noen veldig rike. Ulønnet arbeid, og svart arbeid, kommer heller ikke med i BNP. Og noen typer produksjon som på sikt bare er skadelig, kan øke et lands BNP. Forbereder landet X seg for eksempel på krig mot landet Y, vil en del av landets BNP utgjøres av våpen- og annen krigsproduksjon. BNP kan altså fortelle oss noe om økonomien i et land, men ikke alt. ---- 2. Statlig styring og markedsstyring I eksemplene ovenfor lot vi stort sett markedet styre seg selv, som i en ren markedsøkonomi. Men i Norge og i de fleste andre land styrer ikke markedet alene økonomien. Staten spiller også en større eller mindre rolle. Størst makt har staten i en planøkonomi, slik vi før hadde i Sovjetunionen og andre sosialistiske land. I en planøkonomi eier og styrer staten produksjonen og markedet så og si alene. De fleste landene i verden har i dag en form for blandingsøkonomi. Næringsliv og produksjon er for en stor del privateid og markedsstyrt, men staten (politikerne) setter rammer for økonomien, og de kan gripe inn i markedet hvis de synes det er i samfunnets interesse. -- Statlige rammer for økonomien "Norge er verdens siste Sovjetstat . " (Sveriges næringsminister, 1999). Hvis vi for eksempel skulle starte en restaurant, ville vi fort merke at staten har flere enn én finger med i spillet. Staten setter rammer for økonomisk virksomhet ved: -Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte. Den sier for eksempel hvor mye overtid vi kan pålegge våre ansatte. Helseforskriftene har svært strenge krav til utstyr og renhet på restauranter, og til kvaliteten på matvarer. Du får ikke lov til å drive en restaurant uten godkjennelse fra helsemyndighetene. På samme måte regulerer offentlige lover og forskrifter andre næringer. -Avgifter Vi må betale arbeidsgiveravgift til staten når vi ansetter noen. De statlige avgiftene på f.eks. alkohol er høye, så vi kan ikke selge billig vin uansett hvor mye vi vil det. (Og først må vi søke det offentlige om å få lov til å servere alkohol i det hele tatt (få skjenkebevilling ).) -Skatt og renter Hvis lånerenten og/eller skatten er høy, har vi kanskje ikke råd til å sette igang i det hele tatt. -- Virkninger av statlige rammer for produksjon Staten har gjennom lover, forskrifter og avgifter lagt klare rammer for hvordan vi kan drive en restaurant eller en annen virksomhet. Rammene vil påvirke prisnivået vårt, og konkurranseevnen vår. Både lovverk, avgifter, skatter og renter vil øke produksjonskostnadene våre. Vi blir nødt til å sette opp prisene for å dekke disse utgiftene. I verste fall kan det føre til at prisene våre blir så høye at produktene våre ikke selger (vi "priser oss ut av markedet"). På den positive siden skal lover og forskrifter sikre at produksjonen foregår forsvarlig (f.eks. at vi ikke blir syke av å spise restaurantmat), og at arbeidstakerne blir godt behandlet. Avgifter, skatter og renter gir penger i statskassen og kan brukes til alles beste. -- Statlig inngripen i økonomien Staten kan også gripe direkte inn i økonomien hvis den mener det er i samfunnets interesse. På slutten av 80-tallet kjøpte staten f.eks. opp store, norske banker fordi de hadde økonomiske problemer. Ikke sjelden griper staten inn med tvungen lønnsnemd for å stoppe lovlige streiker under tarifforhandlingene. Konsesjonslovene gjør at staten må godkjenne kjøp av store eiendommer og bedrifter. Hvis staten sier nei, blir det ikke noe kjøp. Staten eier og styrer dessuten mye av produksjonen i Norge. Ved siden av å eie banker, eier staten bl.a. alle oljefeltene i Nordsjøen, og store områder med skog. I Norge spiller staten en mer aktiv rolle i økonomien enn i mange andre land med blandingsøkonomi. --- 3. Arbeidstakere og arbeidsgivere Det er heller ikke et fritt marked for arbeidskraft i Norge. Arbeidsgiveren kan ikke bare kjøpe arbeidskraft når han vil, betale hva han vil for den, og si den opp når han vil . En rekke lover og avtaler regulerer i dag forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgivere. Retten til å stå sammen Rundt 1900 fikk norske arbeidere rett til å organisere seg, rett til å streike og rett til å inngå kollektive lønnstavtaler. Før det kunne arbeidsgiveren betale den enkelte arbeideren det han ville, og avsette arbeideren om han ikke var fornøyd. Hovedavtalen og tariffavtalen Ved siden av arbeidsmiljøloven er det særlig hovedavtalen og tariffavtalen som regulerer forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i dag. Hovedavtalen er inngått mellom arbeidstaker- og arbeidgiverorganisasjonene, og sier hvordan organisasjonene skal samarbeide. Blant annet bestemmer den at alle skal ha frihet til å være medlem av en fagforening, og at de ansatte skal ha en tillitsvalgt som bindeledd mellom arbeidsgiveren og de ansatte. Lønnen blir regulert i tariffavtalen. -- Tarifforhandlingene En tariffavtale gjelder normalt for to år av gangen, men ofte forhandles det om lønn hvert år (mellomoppgjør kalles tariffforhandlinger når en tariffavtale ennå gjelder). Representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene setter seg ned og forhandler om nye lønns- og arbeidsvilkår. Hvis de blir enige, sendes forslaget til ny tariffavtale vanligvis ut til alle medlemmene av organisasjonene for uravstemning. Det betyr at medlemmene sier "ja" eller "nei" til avtalen. Sier flertallet "ja", trår den nye tariffavtalen i kraft. Mekling Hvis partene ikke blir enige, blir det mekling. En nøytral meklingsmann skal da prøve å få partene til å bli enige. -- Kampmidler Blir arbeidstakere og arbeidsgivere fremdeles ikke enige, kan de bruke kampmidler. Arbeidstakerne kan gå til streik. De legger ned arbeidet, og verken de eller arbeidsgiveren tjener penger. Arbeidsgiveren kan bruke lockout. Da stenger de arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Når er det lov til å bruke kampmidler? Streik og lockout er bare lovlig i perioden mellom to tariffavtaler, og når en mekler har forsøkt å få partene til å bli enige uten å lykkes. I tariffperioden - mens en tariffavtale gjelder - har partene fredsplikt . Da har de ikke lov til å gå til streik eller lockout på grunn av lønns- eller arbeidsforhold. --- 4. Å starte en bedrift Tenk deg at du har lyst til å starte for deg selv. Du har alltid vært glad i god mat, og kunne tenke deg å starte en restaurant. Hvordan går du fram? Først forretningsidé Først må du utvikle en forretningsidé . Hvem skal være målgruppen for restauranten din? Hva slags mat skal du servere? Hva slags prisnivå skal du satse på? Hvor skal restauranten ligge? Hvor mange ansatte trenger du? -- Så forretningsplan Hvis du fremdeles synes idéen din er god, bør du lage en forretningsplan. Hvor mye koster lokalet du har sett deg ut? Hvor mye vil det koste å få stedet til å overholde de strenge helseforskriftene? Hvor mye må du betale for dine ansatte? Hvilke avgifter må du betale til staten? Hvordan vil du markedsføre restauranten, og hva vil det koste? Når du har regnet på hvor store utgifter du vil ha for eksempel i løpet av det første året, bør du prøve å finne ut omtrent hva slags inntekter du kan vente deg. Hvor mange kunder regner du med å få per dag, og hvor mye penger vil de legge igjen? Når regner du med at restauranten vil gå med overskudd? -- Finansiering Så er det finansieringen. Kanskje har du noe egenkapital, men sannsynligvis må du også låne penger. Hvor skal du låne penger? Kanskje du kan få et etablererstipend? Eierform Til slutt bør du tenke over hva slags eierform som er gunstigst for deg og restauranten. Så er det bare å gå i gang og krysse fingrene.