1938

1907, 1917, 1938 og 1959

2. Hvilke reformer gjaldt nynorsk?

1938

1907

1901,1917, 1938 og 1959

3. Hva vil riksmålsforeningene?

Ha ett språk for hele riket

At alle skal skrive nynorsk

Ha en fri språkutvikling og bekjempe obligatorisk tilnærming mellom bokmål og nynorsk

4. Når ble riksmålsforbundet stiftet?

1907

1917

1959

5. Hva var innholdet i 1907-reformen av bokmål?

Å innføre en rekke obligatoriske a-endinger

Harde konsonanter i noen få ord og norsk bøying av substantiv

Samnorsk

6. Hva var innholdet i 1917-reformen av bokmål og nynorsk?

Ingen valgfrihet i noen av målformene - for å hindre uklarhet

En rekke tilnærmingsformer og mye valgfrihet for begge, doble konsonanter og bokstaven å

Harde konsonsanter og bokstaven å

7. Hva var innholdet i 1938-reformen av bokmål?

Obligatoriske a-endinger i en lang rekke substantiv og verb, og mange ord som var lik nynorsk (snø, dokke, røyk, bein)

Alle valgfrie former ble fjernet

Større valgfrihet for tradisjonelle skriftspråkformer

8. Når kom den hardeste språkstriden om den offisielle rettskrivingen?

1940-tallet

1950-tallet

1970-tallet

9. Hvilke grupper sto mot hverandre i språkstriden om barnas lærebøker og språket i skolene?

Riksmålsforbundet og samnorskfolk

Nynorskfolk og bokmålsfolk

Høyre og Venstre

10. Hva var Læreboknormalen av 1959?

En rettskrivingsreform med mindre valgfrihet for lærebøker i skolen enn for elevene

En språkreform for lærere

Et normalt språk istedenfor samnorsk

11. Hva var samnorsk?

Nynorsk

Bokmål

Ideen om ett felles norsk skriftspråk og en variant av bokmål der mest mulig var likt nynorsk ”på norsk talemåls grunn”

12. Hva er Norsk språkråd?

En bok med gode råd om hvordan man kan bruke språket

Et offentlig oppnevnt utvalg som har som oppgave å normere norsk språk, både bokmål og nynorsk

En uoffisiell gruppe med sterke meninger om norsk språk og en egen uoffisiell språknorm (ordbok)

13. Hva innebar endringene i bokmål i 1981?

At bokmål ble mer samnorsk

At bokmål fikk mindre valgfrihet, f eks i -en/-a-endinger i hunkjønnsord

At en god del tradisjonelle riksmålsformer ble likestilte, valgfrie former i bokmål (eks: -en ending i alle hunkjønnsord)

Resultat   Hvilke var gale?   Prøv igjen   Lukk   Fasit