Politikk - ordforklaringer Ad hoc [ - håkk] - til dette (lat). Ad-hoc-aksjon; aksjon i forbindelse med en bestemt sak. Arbeids- og næringslivet Samlebetegnelse på sysselsetting, produksjon og omsetning (salg) av varer/ tjenester som foregår i et samfunn. Samfunnsektor (område innenfor samfunnet) hvor det foregår produksjon og omsetning av varer. Består av: - primærnæringen - sekundærnæringen - tertiærnæringen Bevilgning Beslutning om å bruke penger til bestemte utgifter/ formål. I staten er det Stortinget som har denne retten (Gr. l. §75), mens det i kommunen er kommunestyret og i fylkeskommunen fylkestinget. Dagsordenfunksjon Dagsorden; - saker som skal tas opp på et møte. Synonymt med agenda (lat.) En dagsorden er en fortegnelse/ liste over saker som skal behandles i en besluttende eller rådgivende forsamling, f. eks. Storting, kommunestyre (offentlig), bedriftsforsamling (off. og/ eller priv.) eller sameie (privat). 'Agenda setting', det vil si hvordan dagsordenen utformes, opptar forskere som studerer politiske maktforhold. Statsvitere ser evnen til å få opp spørsmål/ saker på dagsorden, og ikke minst det å utelukke spørsmål ('non- decision-making'), som viktige sider ved det å ha makt. Når mediene sies å ha en dagsordenfunksjon innebærer dette at de tar opp saker som politikerne blir nødt til å ta et standpunkt til. Delegat Delegat; delegatus (lat.) av delegare, henvise, overlate, overdra. Person som blir valgt ut til å delta på konferanser, kongresser og lignende. Delegering Overføring av makt (kompetanse/ myndighet), gjerne i form av såkalte fullmaktslover fra Stortinget til regjeringen. Med dette menes at Stortinget gir en ramme for hvordan den ønsker at vedtaket skal settes ut i livet, og lar regjeringen/ statsforvaltningen komme med mer utfyllende regler og forskrifter. Demokrati Demos (gr.) folk og kratein, herske, dvs. folkestyre eller flertallsstyre. Direkte demokrati; - styreform der de som har rett til å stemme avgjør et spørsmål direkte, for eksempel ved folkeavstemminger (i Norge bare rådgivende). Representativt (indirekte) demokrati; - styreform der folkeflertallet gjennom valg av nasjonalforsamlingen har avgjørende innflytelse. Innbyggerne skal samtidig være sikret visse rettigheter for å kunne komme fram med sitt syn, slik at mindretallet eventuelt kan bli et flertall. Slike rettigheter er blant annet: - frie-/ hemmelige valg - ytringsfrihet - organisasjonsfrihet Demonstrasjon Demonstrare ( til lat.) av monstrare, vise, peke på. Gi uttrykk for sin mening i en bestemt sak ved å delta i møte, opptog, rope slagord, bære plakat eller lignende. Den fjerde statsmakt Uttrykk brukt om media i forbindelse med kritisk og undersøkende journalistikk overfor offentlige myndigheter. Kommer med andre ord i tillegg til de tre andre statsmaktene; - den lovgivende, - utøvende og - dømmende. Den norske grunnloven av 1814 Vedtatt på Eidsvoll første gang i mai 1814. Etter at Norge hadde vært i union med Danmark i over fire hundre år, ble Norge nå erklært som et selvstendig rike. Det ble utarbeidet en ny grunnlov i august samme år, tilpasset den nye unionen med Sverige. Inneholder de grunnleggende regler for statsstyret i Norge. Her finner vi blant annet prinsippene om folkesuverenitet, tredeling av makten, og de grunnleggende menneskerettighetene. Det siste omhandler forholdet mellom stat og den enkelte borger og trekker grenser for hva en stat ikke kan gjøre mot borgerne. Staten kan for eksempel ikke nekte folket å organisere seg eller ytre seg offentlig. Myndighetene kan heller ikke fengsle noen uten at det foreligger en dom. Departement [ - mang] Hovedavdeling innen sentraladministrasjonen, ledet av en statsråd. Det politiske landskapet Metafor (begrep) som uttrykker - gir et 'bilde' av - avstanden mellom de politiske partiene. Mest vanlig er det å snakke om Høyre-Venstre-aksen i det politiske landskapet. Denne dimensjonen uttrykker hvordan velgerne og andre oppfatter at partiene står i saker som angår spørsmålet offentlig versus privat. Partier som mener det offentlig i større grad bør gripe inn i samfunnslivet befinner seg på venstre siden av aksen, mens partier som mener at det private i større grad bør få dominere i samfunnslivet, befinner seg på høyresiden. Enevelde Styresett på 1600 - 1700-tallet der kongen formelt hadde all makt, jfr. Ludvig 14: 'L’état c’est moi' ('Staten, det er meg'). Kongen var med andre ord både øverste lovgiver, - utøvende myndighet og -dommer i en og samme person. Denne enestående posisjonen ble begrunnet ut fra at Kongen hadde fått sin makt fra Gud, og som Guds representant på jorda var den øvrige befolkning kongens eiendom, eller såkalte undersåtter. Etat - forvaltningsgren, for eksempel Trafikk-, Politi-, Samferdselsetaten osv. Fatte vedtak - ta en beslutning sammen med andre. Favør - fordel, gunst. Folkesuverenitet Prinsipp utformet i Opplysningstiden: Folket utgjør grunnlaget for all politisk autoritet. Bryter med prinsippet om eneveldet, ved at det ikke finnes noen instans eller ledd i mellom Gud og folket (jfr. Luthers lære). Det er derimot folket som har gitt noe av sin makt til kongen, som skal styre og beskytte befolkningen. Utfører han ikke disse oppgavene til beste for innbyggerne, har folket både rett og plikt til å styrte kongen. Forholdstallsprinsippet. Partiene blir valgt inn i politiske beslutnigsorganer (f. eks. Storting, kommunestyre og fylkesting) etter sin forholdsmessige andel av stemmene. Et enkelt eksempel kan være når et fylke har 10 plasser på Stortinget, så vil partiet X få 3 plasser dersom det for 30% av stemmene i dette fylket. Formannskapet Den (Fjerde-) del(en) av kommunestyret som forbereder saker for det samlede kommunestyret. Formannskapsprinsippet ligger til grunn for en styringsmodell (for blant annet i kommunen) som står i motsetning til det parlamentariske prinsippet. Sammensetningen av formannskapet gjenspeiler nemlig sammensetningen av partier i kommunestyret (altså etter forholdstallsprinsippet). Tanken er at dette skal føre til samarbeid og løsning av konflikter på tvers av partigrenser. På den annen side har formannskapsprinsippet blitt kritisert fordi dette kan føre til 'pulverisering' av ansvar og vansker med å plassere det politiske ansvaret. Funksjon Brukes i dagligtalen som oppgave eller formål. I sosiologien brukes begrepet funksjon om: -den innvirkningen en del av et system har på resten av systemet. Fylkesting Det øverste folkevalgte organet i fylkeskommunen. Grasrota Enkeltindivider som blir oppfattet som en helhet, gjerne i opposisjon til ledere, makthavere og politikere. Den jevne mann og kvinne som politisk maktfaktor. Grasrotbevegelser/ - organisasjoner; har som mål å påvirke forhold utenfor deltakernes arbeidssituasjon og som i første rekke er basert på medlemmenes egen innsats. Eksempler er organiserte aksjoner mot trafikkfarlige skoleveier, forurensning og nedlegging av skoler. Høring Før et lovforslag sendes til Stortinget til behandling, sendes det gjerne ut til organisasjoner og andre berørte parter som har interesser i denne sammenhengen. Partene får da mulighet til å si sin mening og øve innflytelse på saken. Dette er i samsvaret med det demokratiske prinsippet om at - alle som blir berørt av et vedtak skal ha rett til å uttale seg før det settes ut i livet. Ideologi (Mer eller mindre) helhetlig tankesystem som motiverer til politisk handling. En ideologi 1. sier ofte noe om idealsamfunnet, 2. viser veien fram til dette samfunnet og 3. gir uttrykk for et grunnleggende syn på mennesket. Innflytelse - evne til å påvirke, makt. Knapphet - ikke rikelig, (nesten for) lite, snaut Kommune- og fylkestingsvalg - avholdes samtidig hvert fjerde år. Kommunestyret Kommune; - et mindre administrativt område som også har et visst selvstyre. Kommunestyret er det øverste folkevalgte organet i kommunen Konflikt - strid, en uoverensstemmelse eller et (sterkt) motsetningsforhold. Innenfor politikken snakker vi om a) interessekonflikter (kamp om materielle goder, f. eks. nedleggelser av skoler) b) verdikonflikter (strid om hvilke verdier som skal gjelde, f. eks. enhetsskolen, dvs. alle barn skal ha det samme undervisningstilbudet). Konstitusjon Synonymt med grunnlov, statsforfatning, statsskikk / de grunnleggende reglene for et statssyre. De formelle reglene er nedfelt i grunnloven. De uformelle er det samme som sedvane, dvs. gjort gjeldende gjennom praksis. Kontroll av regjeringen Stortinget kontroller regjeringen gjennom; - kontroll- og konstitusjonskomiteen - Riksrevisjonen - Spørretimer - Interpellasjoner - Høringer - Osv. Kronikk Artikkel / foredrag som orienterer om et aktuelt tema. Fast (spalte)plass i avis. I radio eller TV, som fast programpost. Lenkegjeng Form for demonstrasjon/ aksjon, der deltakerne lenker seg til hverandre med kjetting for å gjøre det vanskelig for politiet eller andre å stanse aksjonen. Lobbyvirksomhet Drive uformell påvirkning i forhold til politiske vedtak eller prosesser. Lokalt nivå Nivået som er nærmest den private sfæren i samfunnet; - medlemmene, - den jevne mann og kvinne/ 'du og jeg'. Motsatt av sentralt nivå. Makt Å ha makt kan forstås som det - å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Makt dreier seg altså om relasjoner mellom enkelt individer eller grupper. Makt er derfor ikke en egenskap i seg selv. Sentralt i sammenheng med makt står derfor ulike typer ressurser og aktørenes kontroll over og vilje til å bruke disse ressursene. Dette gjelder både for personer, organisasjoner og stater. Maktfordelingsprinsippet For den franske filosofen Monthesquieu, som levde på 1700-tallet, var det viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen i det franske samfunnet. 'All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt' skrev han blant annet med klar henvisning til den enorme sløsing med penger under kongens enevelde. I 1748 formulerte han maktfordelingsprinsippet, som skulle sikre at statsmakten ble (for)delt på tre uavhengige organer: dvs. en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Disse organene skulle være uavhengige av hverandre, og ingen skulle dominere over noen av de andre. Det var derfor viktig at de balanserte hverandre, gjennom adskilte myndighetsområder og en helt klar oppgavefordeling dem i mellom. Maktfordelingsprinsippet omhandler således en tredeling av makten: Den lovgivende myndighet er lagt til den folkevalgte forsamlingen (Nasjonalforsamlingen). Kongen i statsråd, dvs. regjeringen, utgjør den utøvende makten. Domstolene, med Høyesterett øverst, utgjør den dømmende makten. Organene skulle holde hverandre i sjakk ved at folkets valgte representanter på Stortinget vedtok lover som Kongen skulle iverksette. Kongen, i samarbeid med sine egne utvalgte statsråder, hadde på sin side myndighet til å utsette et stortingsvedtak tre ganger gjennom sin vetorett. Høyesterett kunne på sin side ta stilling til/ avgjøre om (Høyesteretts prøvingsrett) en ny lov som var gitt av de folkevalgte var i samsvar eller i strid med Grunnloven. Massemedier Medier, dvs. den teknologien og de organisasjoner, som sprer et budskap til mange / en masse (jf. Ordet folkemasse)som mottar dette budskapet på noenlunde samme tid. Særlig TV, radio, aviser, og i de senere år også Internett, står sentralt når det gjelder bruk av tid og oppmerksomhet fra massene sin side. Medlemmenes interesser Interesseorganisasjoner skiller seg fra politiske partier ved at de først og fremst arbeider for medlemmenes særinteresser. Det vil si at (sær)interesseorganisasjonene arbeider for saker som ikke nødvendigvis tjener til fellesskapets beste. Når for eksempel Norges Rederiforbund klarer å påvirke Stortinget til å vedta lavere skatt for rederiene, kan dette være til beste for fellesskapet, ved at norske rederier ikke 'flagger ut'. På den annen side må tapte skatteinntekter i alle tilfeller hentes inn fra annet hold, dvs. at andre grupper i samfunnet får en større (skatte-) byrde. Det blir likevel hevdet at organisasjonene i arbeids- og næringslivet har så bred medlemsoppslutning i Norge, at det er vanskelig å betrakte dem som rene (sær)interesseorganisasjoner. Ulike interesser innad i organisasjonene tvinger dem langt på vei til å forene motsetninger før de kommer med sine krav, blir det hevdet. Et eksempel på at organisasjonene viser samfunnsansvar kan være LOs moderasjonslinje på slutten av 90-tallet. Menneskerettigheter 'Medfødte' rettigheter i forholdet mellom enkeltindivid(ene) og staten, som rettssikkerhet, organisasjonsfrihet, ytringsfrihet , religionsfrihet m.m. Disse rettighetene oppfattes samtidig som ukrenkelige, det vil si at statsmakten ikke kan sette slike rettigheter til side. Merkesaker De viktigste sakene en jobber for å få gjennomført. Myndighetene Offentlige organer som har anledning til å fatte vedtak som også binder andre, f. eks. når nasjonalforsamlingen (Stortinget) gir lover som gjelder for alle innbyggerne i et land. Myndighetsalder Myndige personerkan slutte avtaler på egne vegne og rå over egne midler (motsatt: umyndig). I Norge samsvarer myndighetsalderen med retten til å stemme for første gang ved valg, som er fylte 18 år innen utgangen av året. Nasjonalforsamling Den folkevalgte samfunnsmakten som gir lover, bevilger penger (gjennom Statsbudsjettet) og kontrollerer regjeringen. I Norge heter nasjonalforsamlingen Stortinget. Nasjonalt nivå Gjelder hele landet under ett. Det samme som sentralt nivå. Nominere Velge ut kandidater til et verv, en posisjon eller et embete, dvs. å plassere dem på en liste. Næringsvirksomhet All virksomhet som omfatter produksjon og salg (omsetning) av varer og tjenester. Offentlig - alt som berører stat og kommune. Den offentlig sektor favner om all den virksomheten som ivaretas av staten, trygdeforvaltningen, og (fylkes-) kommunene. Offentlige styrer, råd og utvalg Grupper nedsatt av det offentlige. Disse gruppene har forskjellig sammensetning, mandat og grad av myndighet. Deltakelse i slike styrer, råd og utvalg er en viktig kanal for særlig organisasjonene til å øve innflytelse på politiske beslutninger. Opinion(en) - mening (latin). (Folke-) meningen. Holdninger og oppfatninger i forhold til politiske spørsmål som deles av større grupper i samfunnet. Opplysningstiden Historisk epoke på slutten av 1700-tallet hvor fornuften ble vektlagt i filosofisk og politisk sammenheng. Bevegelsen stod i opposisjon til datidens autoriteter, særlig kirke og stat. Et uttrykk for troen på fornuft og folkeopplysning var utarbeidelsen av leksika, såkalte encyklopedier. Opplysningstidens ideer og tanker stod sentralt under den franske revolusjon (1798). Den norske grunnloven av 1814 ble også påvirket av slike idemessige strømninger. Opplysningstiden kalles også fornuftens og rasjonalismen tidsalder, hvor særlig den naturvitenskapelige tenkemåten står sentralt. Organ Samfunnsinstitusjon som utfører en bestemt oppgave. Organisasjon Forening, sammenslutning som er opprettet for et bestemt formål. Kan inndeles i ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Organisasjonsfrihet Retten til å være medlem av en organisasjon (jf. Menneskerettigheter), eller motsatt; - retten til å stå utenfor en organisasjon (mao. at det heller ikke skal være organisasjonstvang). Organisasjonssamfunnet Betegnelse på det moderne samfunnet med omfattende nettverk av organisasjoner som et karakteristisk kjennetegn. Parlamentarisme Sier noe om forholdet mellom storting og regjering, ved at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. Det vil si at den personlige kongemakten har blitt svekket til fordel for nasjonalforsamlingen. Kongen velger ikke lenger selv sine statsråder (slik det faktisk står skrevet i Grunnloven den dag i dag). Regjeringen blir i stedet dannet av det eller de partier som har størst mulighet til å få flertall for sine saker i Stortinget. Regjeringen må gå av dersom det blir reist mistillitsforslag mot den og flertallet i Stortinget stemmer for forslaget. Det kan også stilles mistillitsforslag mot enkeltmedlemmer av regjeringen, uten at hele regjeringen må gå av. Regjeringen kan på sin side stille kabinettspørsmål, det vil si true med å gå av, for å få gjennom en bestemt sak i Stortinget. Innføringen av parlamentarismen i Norge, som skjedde i form av sedvane etter 1884, innebar at folkesuverenitetsprinsippet fikk større vekt enn maktfordelingsprinsippet i den norske statsskikken. Det vil si at grunnlaget for all politisk autoritet nå ligger hos folket, representert ved de folkevalgte. Parti Gruppe personer med felles interesser, gjøremål. Særskilt for partiene er at de stiller lister med kandidater ved kommune-/ fylkes- og Stortingsvalg. Slike valglister er et resultat av nominasjonsprosessen innad i hvert parti. Politiske partier skiller seg fra interesseorganisasjoner ved at de forsøker å samle flere interesser inn under seg (dvs. aggregerer/ samler opp ulike gruppers særinteresser). Krav og interesser blir igjen uttrykt gjennom partiprogrammene, som utgjør politiske alternativer for velgerne. Partiene artikulerer/ målbærer samtidig krav fra velgerne sine inn i politiske beslutningsorganer (f. eks. kommunestyret eller Stortinget). Det første partiet som ble dannet i Norge var Venstre (V) i 1884. Partiet Høyre (H) kom til senere samme år. Tre år etter (1887) ble Det norske Arbeiderparti (Ap) startet. Partiprogrammet Et politiske partis målsettinger, prioriteringer og standpunkter med hensyn til politiske stridsspørsmål i kommende valgperiode. Partiprogrammet kan forståes som en kontrakt mellom velger og representant. Partienes partiprogrammer uttrykker samtidig alternative 'pakker' med politiske standpunkter for velgerne. Politikk Offentlig fordeling av goder, byrder og verdier basert på skjønn. Politisk kanaler Politisk metafor, eller bilde på hvordan politisk innflytelse strømmer/ blir ledet inn mot politiske beslutningsmyndigheter (eks. Storting, regjering og forvaltning). Samlebetegnelse for ulike måter å påvirke politiske vedtak på/ Forskjellige veier å gå for å øve innflytelse på politiske beslutninger. Blant de politiske kanalene regnes - valgkanalen - organisasjonskanalen - mediekanalen - aksjonskanalen Politisk skillelinje En tenkt linje hvor partiene blir plassert avhengig av hvor stor avstand folk oppfatter at det er mellom dem, f. eks. langs 'Høyre-Venstre aksen'. Prioritere Sette noe foran noe annet, mao. gi det forrang. I en situasjon med stramme budsjettrammer kan politikerne f. eks. ikke gi økte bevilgninger til både eldre og skole, selv om Stortinget har pålagt kommunen å satse på begge disse sektorene. De må med andre ord ta stilling til hvem som skal få mer penger, de gamle eller de unge? Radikal (Ønske om en) gjennomgripende eller fullstendig endring av det bestående (dvs. samfunnet). Motsatt av konservativ, dvs. (ønske om å) bevare eller opprettholde organisasjoner, institusjoner og strukturer i samfunnet. Regjering Det statsorganet som har den utøvende makten i et land. Det vil si at det er regjeringen som har ansvaret for å sette ut i livet de lover og tiltak som folkeforsamlingen (Stortinget) vedtar. I Norge vil det formelt si Kongen i statsråd. I realiteten er det imidlertid statsministeren sammen med de andre regjeringsmedlemmene, statsrådene, som tar beslutninger i Kongens navn (jf. Parlamentarisme) Regjeringens oppgaver omfatter: - ta det politiske initiativet - sette politiske vedtak ut i livet - utfylle regler og forskrifter i lover - ansvarlig for driften av statseide bedrifter /foretak - lede utenrikspolitikken Regjeringen trekker opp hovedlinjer for politikken, bestemmer hvilke saker som Stortinget skal behandle og forbereder disse saker for Stortinget. Regjeringen står også ansvarlig for bedrifter og foretak som er eid av staten og forestår ikke minst den offisielle kontakt mellom Norge og andre stater. Regulere Reguleringsplan: Fastsette en plan, trase eller lignende for et område. Eksempler kan være når kommunestyret bestemmer at et område eller en eiendom skal brukes til park, næringsvirksomhet, beboelse osv. (men ikke på samme tid). Ressurs Noe som kan utnyttes økonomisk eller på annen måte kan gi tilgang på goder. Revolusjon Revolusjon er en voldsom og hurtig endring av en stats styreform. En revolusjon kan sies å ha følgende tre kjennetegn: - den innebærer en total samfunnsomveltning, som - skjer hurtig og som - har bred folkelig oppslutning Sedvane Rett(spraksis) som grunner seg på gammel skikk og bruk (og som ikke har hjemmel i lov). Sivil ulydighet Aksjonsform som er i strid med loven. F. eks når demonstranter lenker seg fast og nekter å fjerne seg etter henstilling fra politiet. Skatt Pålagt pengeytelse til stat og kommune. Statistisk sett Statistikk vil si systematisk innsamling og tallmessig behandling av massefenomener (dvs. omfatter store grupper av befolkningen). Statistisk sett betyr da en empirisk (dvs. ut fra erfaring) påvisning av visse egenskaper ved/ holdninger hos større grupper i en befolkning. Statsborgerskap Tilknytning til en bestemt stat gjennom retten til å bo og leve der, samt inneha rettigheter som stemmerett, valgbarhet og lignende. Statsminister Den personen som plukker ut medlemmer til - og leder arbeidet i regjeringen. Statsråd Person som er medlem av regjeringen, leder hvert sitt departement eller hovedområde innenfor statens virksomhet. Statsskikk Det samme som konstitusjon, dvs. de grunnleggende reglene for styret av en stat. Disse reglene er formalisert i Grunnloven. Samtidig kan konstitusjonen inneholde en mer uformelle praksis i form av sedvane, som f. eks. parlamentarismen i Norge. Statsstøtte Midler fra det offentlige til næringer eller bedrifter i tråd med politiske målsettinger, f. eks. distriktspolitiske. Subsider til bøndene er et eksempel (dvs. at staten betaler bøndene et mellomlegg for at landbruksvarer skal bli billigere i butikkene). Stemmerett Rett til å stemme ved valg til Stortinget eller annet besluttende organ (f. eks. kommune-/ fylkestingsstyre). Storting Navnet på den norske nasjonalforsamlingen/ folkeforsamlingen (§ 49 i Grunnloven). Tverrpolitisk På tvers av partigrenser. Aksjoner er ofte tverrpolitiske, dvs. at folk fra forskjellige partier eller med forskjellig partitilknytning deltar. Valgbarhet Å være valgbar er å oppfylle de regler som gjelder for å kunne stille som kandidat til valg.